Fagstoff

Norge – renhet, kreol eller hybrid?

Publisert: 14.07.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
17.maitog i Oslo

At Norge i dag skulle være en stat kun for «etniske nordmenn» ville være en umulighet. Når barn og barnebarn av innvandrere får høre at de er «annen og tredjegenerasjons innvandrere», blir det en meningsløs betegnelse. Hvordan kan man være innvandrer i et land man er født i? Foreldrene har norsk pass og statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå betegner nå barn av innvandrere som «norskfødte med innvandrerforeldre».

Enkelte drømmer om et land med bare «rene nordmenn». 22. juli 2011 ble en tragisk vekker om at det finnes mennesker med denne holdningen. Selve holdningen er rasistisk i ordets egentlige forstand, ettersom den antyder at kultur «ligger i blodet» – noe naturgitt.  «Jødene kan tilegne seg vår sivilisasjon, men ikke vår kultur,» sa en østerriksk nazileder i 1930-årene. Kultur skulle altså være et nasjonalt kriterium. Men vi har tidligere problematisert hva som skulle være norsk kultur. Norsk kultur er, og har alltid vært en blandingskultur. Vi kan bare minne om bunaden, som er av klesplaggene vi ser på som rotekte norske. Mye tyder på at denne draktmoten oppstod i Frankrike.

Et blikk på dagens norske kart viser at nordmenn er samer, tamiler, vietnamesere, pakistanere, tyrkere, deres etterkommere og mange andre etniske grupper. Nordmenn er hvite, brune, svarte og gule og diverse blandinger av disse. De er kristne lutheranere, metodister, pinsevenner, katolikker og ortodokse, og nordmenn bekjenner seg også til ulike varianter av islam, buddhisme, hinduisme og andre religioner. Andre igjen mener at de ikke har behov for noen religion og kaller seg human-etikere eller ateister.

«Det er trær, ikke mennesker som har røtter,» skriver Salman Rushdie1. Globaliseringen har, mer enn noen annen verdensvid prosess, gjort dette tydelig for oss. Vi lever i en flytende og omskiftelig verden der mennesker flytter på seg mer enn noen gang. 
 

I våre dager er vi alle mer eller mindre kulturelle kreoler: vi befinner oss midt i et mangslungent og løst sammenskrudd univers av tegn, bilder, musikk, verdier og idéer med vidt forskjellig opprinnelse. Det gjelder «norske nordmenn» like meget som innvandrere og deres barn. I en slik verden må ethvert rop om renhet og grenser bli et reaksjonært forsøk på å kalle tilbake en svunnen mytisk urtid2

Kreol refererte opprinnelig til et blandingsspråk som er blitt morsmål for den gruppen som bruker språket. Det finnes kreol-språk basert på engelsk, fransk, spansk og portugisisk. Også blandingsfolk og deres etterkommere er kalt kreoler. Slik Hylland Eriksen tenker, er vi alle mer eller mindre globale blandingsprodukt. Norsk bokmål kan ses som et kreol-språk basert på dansk – av historiske årsaker.

Kreolisering av kulturen og språket er en konsekvens av dagens mangfoldighet. Vi forsøker alle, både innvandrere, deres norskfødte barn og vi andre å leve opp til kryssende og av og til motstridende verdier. Her er det ikke forskjell på etnisk norske og innvandrere. Kanskje er ordet hybrid – at vi alle er mer eller mindre av blandingsrase – enda bedre.

Både nytt og gammelt er resultatet av møter mellom mennesker, blandingsrase og blandingsspråk. Med andre ord, det finnes ingen «rene» soner – alle er hybrider, resultatet av tidligere blandinger. Hybridisering er en dynamisk prosess. I stedet for hybrid versus renhet er det «hybriditet hele veien ned»3.

Studiet av norske dialekter forteller mye om ulik kulturkontakt i historisk tid. Impulser fra ungdom med ulik språkbakgrunn påvirker også norsk ungdomsspråk som vi kan se i artiklene våre om ungdomsspråk. Ett eksempel på dette kan du se i kebab-norsk eller asfalt-norsk.

 

Kebabnorsk    

I stedet for å kategorisere mennesker i etniske kategorier er det sannsynligvis mer sakssvarende å kategorisere mennesker etter hvilke kulturelle koder de gjør gjeldende i et kulturmøte. Da beveger vi oss fra en beskrivende kulturforståelse til en dynamisk kulturforståelse.

Eksempel 1
Når jeg kjøper grønnsaker fra en pakistansk handelsmann på hjørnet, er min etniske bakgrunn helt irrelevant, jeg er kjøper og han er selger, og vi kommuniserer om kvalitet, antall, pris og vekslepenger på samme måten som ved hvilken som helst handel. Hvilken «kultur» vi gjør gjeldende bestemmes av det personlige møtet og formålet for transaksjonen.
Eksempel 2
En elev på videregående som spiller amerikanske poplåter deltar i en globalisert kultur der skillelinjene til foreldrene sannsynligvis er sterkere enn til annen elev med samme musikksmak på videregående skole i Djakarta eller i Auckland. De surfer på de samme nettsidene. Ungdomskulturen er nok mer global enn foreldrekulturen. 

Det nasjonale og det globale henger nøye sammen og kan ikke skilles fra hverandre. Dagens kulturelle strømninger er preget av et mangfold og en hurtighet som gjør at alt henger sammen med alt, og alt er foranderlig og omskiftelig. Å finne sin plass i denne verden er en like stor utfordring for etniske nordmenn, innvandrere og deres barn.

Oppgaver

Drøft

  1. Å definere en etnisk gruppe i isolasjon er blitt sammenlignet med å klappe med en hånd. Forklar hva som kan ligge til grunn for denne sammenligningen.
  2. Diskuter hva det vil si «å være norsk» ut ifra det som er beskrevet i artikkelen.
  3. Utdyp Salmon Rushdies utsagn om at det er trær som har røtter, ikke mennesker.
  4. Bruk argumenter fra denne artikkelen for å kunne tilbakevise Anders Behring Breiviks visjon om et "rent" Norge og tanker om nordmenn som urfolk.

 

Fordypningsoppgave om kulturelle endringer i Norge

Formål: Reflektere over kulturelle endringer i Norge.
Problemstilling: Finn eksempler på at dagens norske kultur er en kreolisert kultur – en blandingskultur som er blitt normalen – og diskuter prosessene som fører til kulturendringene.
Drøfting: Bruk eksempler fra språk, matkultur, kleskoder og andre områder i samfunnet.
Metode: Studier av eksempler på impulser fra ulike innvandrergrupper som blir integrert i det norske samfunnet kan være nyttig. Intervjuer, Internett, faglitteratur og spørreundersøkelser kan brukes.

 

Litteraturliste

Anderson, Benedict. 1996. Forestilte fellesskap: refleksjoner omkring nasjonalismens opprinnelse og spredning. Oslo: Spartacus.
Bauman, Zygmunt. 1998. Globalization: the human consequences. Cambridge: Polity Press.
Bislev, Sven. 1999. En ny og større verden: globaliseringens ansigter. København: Fremad.
Eriksen, Thomas Hylland. 1993. Kulturterrorismen: et oppgjør med tanken om kulturell renhet. Oslo: Spartacus.
Eriksen, Thomas Hylland. 1997. Flerkulturell forståelse. [Oslo]: Tano Aschehoug.
Eriksen, Thomas Hylland. 1998. Små steder - store spørsmål: innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforl.
Eriksen, Thomas Hylland. 2008. Globalisering: åtte nøkkelbegreper. Oslo: Universitetsforl.
Rushdie, Salman. 1991. Imaginary homelands: essays and criticism 1981-1991. London: Granta Books.
Schirato, Tony og Jen Webb. 2003. Understanding globalization. London: Sage Publications.
Scholte, Jan Aart. 2005. Globalization: a critical introduction. Basingstoke: Palgrave Macmillian.
Vásquez, Manuel A. og Marie Friedmann Marqueardt. 2003 Globalizing the Sacred: Religion Across the Americas, New Brunswick: Rutgers University Press.