Fagstoff

Makt og avmakt

Publisert: 06.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Makt

Det grunnleggende begrepet i samfunnsfag er makt, på samme måten som energi er det grunnleggende begrepet i fysikk.
Bertrand Russell, britisk filosof.

I kulturfiltermodellen som vi introduserte i kurset i KK1 tegnet vi en oval rundt avsender og mottaker i en kommunikasjonssituasjon, og kalte den «innbyrdes relasjoner». Vi nevnte i animasjonsmodellen at relasjonene mellom de to som kommuniserte er viktig. Det kunne for eksempel være av betydning for måten de kommuniserer på, eller for utfallet av kommunikasjonen, om Roger og Camilla var kjærester eller om Camilla var sjefen til Roger.

You are missing some Flash content that should appear here! Perhaps your browser cannot display it, or maybe it did not initialise correctly. Download player
Kulturfiltermodellen
Opphavsmann: Øyvind Dahl
  

Eksemplet viser hvor viktig det er å se på maktforhold mellom partene. Makt ser ut til å være bygd inn i alle mellommenneskelige relasjoner. Det fins mange typer makt (mellom mennesker, organisasjoner, bedrifter, regjering, militære, osv.). Her skal vi se nærmere på maktspillet i en kommunikasjonssituasjon.

Militær maktOverlegen militær makt
Fotograf: Mikkel Østergaard

Hva er makt?
Makt kan defineres på mange måter. En vanlig definisjon er at person A har makt over person B dersom person A får person B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort. Sosiologen Max Weber har en lignende definisjon av makt som «et eller flere menneskers sjanse til å sette gjennom sin vilje i det sosiale samkvem, og selv om andre deltakere i det kollektive liv skulle gjøre motstand»1 . Her velger vi følgende:

Makt er evnen til å kontrollere hva som skjer, få ting til å skje og blokkere ting som ikke skal skje2 .

Det som gjør begrepet så viktig i interkulturell kommunikasjon, er at makt vanligvis er evnen til å ta og gjennomføre beslutninger som ikke bare berører ens eget liv, men også livet til andre mennesker. I mange sammenhenger betyr dette at enkelte mennesker som har makt kan følge sine egne interesser selv om det går ut over andre.

Makt er til stede i nesten alle mellommenneskelige forhold, fra global politikk til ansikt-til-ansikt-kommunikasjon. Den franske filosofen Michel Foucault sier: «Makt er til stede overalt; ikke fordi den omfatter alt, men fordi den kommer fra alle steder.»3 .

Den danske kommunikasjonsforskeren Hans Gullestrup snakker om nødvendigheten av å ha innsikt i maktens geografi; det er innsikt i hvem som sitter med makt og innflytelse i en kultur, hvem som har mulighet til å anvende den og hvem som virkelig bruker den, med hvilket formål4 . Det kan skilles mellom direkte makt, indirekte makt, bevissthetskontrollerende makt og strukturell makt.

  1. Med direkte makt menes den makt som utøves åpent og synlig, for eksempel i en beslutningsprosess.
  2. Med indirekte makt menes makt som er mer skjult gjennom innflytelse på andre mennesker, for eksempel ved å fastsette dagsorden for behandling av en sak.
  3. Med bevissthetskontrollerende makt menes den innflytelse enkelte personer, eller grupper av personer, kan ha på bevisstheten til andre personer åpent (propaganda) eller skjult (hjernevasking). For eksempel kan mennesker påvirkes når det gjelder hva de tror er egne interesser, og hvordan disse interessene kan fremmes.
  4. Med strukturell makt menes den maktutøvelse som finnes skjult bak forskjellige strukturer, som for eksempel lover, rutiner, vaner og normer i en bestemt setting.

overmaktOvermakt
Fotograf: Francisco Leong
 

I interkulturelle møter er vi ikke, og kan aldri bli like. Innbyrdes personlige forhold, som alder, rang, kjønn, posisjon i sosialt, kulturelt og politisk nettverk kan skape ubalanse i en kommunikasjonssituasjon. Det kan da være nyttig å orientere seg i maktens geografi.

Eksempel
I et fengsel har innsatte og ansatte ulik makt pga. av rammevilkårene for dem. En kommunikasjon mellom dem kan aldri bli likeverdig. En sjef og en ansatt har forskjellig plass i hierarkiet i en bedrift eller en organisasjon og har ulike muligheter til å la sitt syn bli bestemmende for den andre. Lærer og elev kan ha gode og fortrolige samtaler, men deres roller er forskjellige og muligheten for innflytelse på skolehverdagen er ulik. 

 

Avmakt
Avmakt er det motsatte av makt. Det er å være maktesløs og ikke ha innflytelse på sin egen livssituasjon. Man er handlingslammet og hjelpeløs i forhold til andre som kan ta beslutninger som får konsekvenser for ens eget liv. Man har ikke engang muligheter til å påvirke retningen av sosial organisasjon, eller utviklingen i samfunnet. Avmakt betyr avhengighet av andre og til dels at en kan bli utnyttet av andre.

Eksempel
Mange asylsøkere som har kommet til Norge, føler at de har mistet kontrollen over eget liv. I månedsvis må de bo på et asylmottak og bare vente på avgjørelsen om de får bli i landet eller sendes tilbake der de kom fra. De er blitt en «pakke» i et system de ikke har oversikt over, og føler seg umyndiggjort og maktesløse. 

 

Definisjonsmakt
Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. I det norske samfunnet har etniske nordmenn definisjonsmakten. Majoriteten kan sette krav og påbud som også gjelder minoritetene. Majoritetens kunnskaper, normer og verdier er noe som innvandrerne må forholde seg til.

Det betyr at minoriteter som kommer hit må innordne seg i det norske samfunn og kanskje gi avkall på en del kulturelle verdier og normer som var viktige i det samfunnet de kom fra. Blant annet må de lære norsk språk om de skal få jobb i landet. Fra nyttår 2010 er det innført obligatoriske språkkurs for innvandrere.

Det er ikke bare innvandrere som er minoriteter i Norge. Det finnes religiøse grupper som Smiths venner, Jehovas vitner, pinsevenner og katolikker. Samene er en etnisk minoritet i Norge. I motsetning til samene og norske religiøse minoriteter består innvandrernes minoriteter av mange ulike kulturer og religioner som har sitt opphav utenfor Norge. 

Det er ikke alle minoriteter som mener at de selv har makt eller mulighet til makt. Enkelte mener at det er skjebnen, naturen, forfedre, ånder eller Gud som har den endelige makt. «Hvis Gud vil» er en vanlig talemåte blant mange mennesker fra Midtøsten eller den muslimske verden.