Fagstoff

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene

Publisert: 06.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Vadsø kommunes administrasjonsbygning

Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær sagt alle livets områder, fra vugge til grav. Tenk bare igjennom en dag i ditt liv. Du tar bussen til skolen og er der hele dagen, trener i idrettslaget, gruer deg til tannlegetimen, fjerner gipsen hos fastlegen og tar en tur innom mormor på sykehjemmet. Denne nærheten er viktig.

Fylkesordfører og ordførere som klipper snor. Foto.Ordføreren er øverste politiske leder i kommunen, mens fylkesordføreren har samme funksjon i fylkeskommunen. Bildet er fra åpningen av Atlanterhavstunnelen i 2009, hvor fylkesordføreren i Møre og Romsdal og ordførerne i Kristiansund og Averøy var til stede.      

Byrådssalen i Oslo Rådhus. Foto.Oslo har valgt en parlamentarisk modell hvor kommunen styres av et byråd som består av representanter fra flertallet i kommunestyret. Byrådet ledes av en byrådsleder. Her fra et møte i byrådssalen i Oslo rådhus.      

Undervisningssituasjon i videregående skole. Foto.Av de viktigste oppgavene til fylkeskommunen er ansvaret for videregående skole.

Tre styringsnivåer

I Norge har vi tre styringsnivåer. Det ene er staten med Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Så har vi fylkeskommunene og så kommunene. Fylkeskommunen og kommunen kaller vi for de lokale styringsorganene.

Den nordiske modellen

I dag har vi 428 kommuner i Norge. Kommunene i de nordiske landene har et større ansvar for den offentlige politikken enn i mange andre europeiske land, herunder velferdspolitikken. Dessuten utøver kommunene en stor grad av lokalt selvstyre. Dermed har kommunene ansvaret for en større andel av de offentlige utgiftene. Dette lokale selvstyret har vi hatt siden 1837, da formannskapslovene ble vedtatt av Stortinget.

Generalistkommuner

De norske kommunene er det vi kaller for generalistkommuner. Det vil si at alle kommuner skal tilby de samme tjenestene med samme kvalitet uavhengig av innbyggertall, størrelse, bosettingsstruktur o.l. Dette generalistkommunesystemet er utgangspunktet for kommunereformen.

Kommunens oppgaver

Kommunens oppgave er å arbeide for interessene til de som bor der, den skal ta seg av de nære oppgavene. Tanken bak dette lokaldemokratiet er at de som bor i den enkelte kommune, kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de skal løses.

Eldreomsorg. Foto.Kommunen har flere oppgaver innenfor helsehjelp, blant annet alders- og sykehjem.  

La oss se på noen av de viktigste oppgavene kommunene er pålagt:

Undervisning

  • barnehage
  • grunnskole
  • skolefritidsordning (SFO)
  • spesialundervisning for funksjonshemmede

Helse og sosial

  • primærhelsetjenesten
  • hjemmehjelp og hjemmesykepleie
  • alders- og sykehjem
  • helsevern for psykisk utviklingshemmede
  • sosialhjelp


Samferdsel og tekniske oppgaver

  • lokale veier
  • vann, kloakk og renovasjon
  • brann- og feiervesen
  • forvaltning og planmyndighet
  • lokalt miljøvern


Kultur og fritid

  • kirker og kirkegårder
  • fritidsklubber
  • folkebiblioteket

I forbindelse med kommunereformen ønsker en å flytte nye oppgaver til kommunene. Hvilke oppgaver er enda ikke politisk vedtatt. I 2014 gikk om lag 63 % av utgiftene til barnehage, grunnskole og helse og omsorg.

Kakediagram som viser fordelinga brutto driftsutgifter i kommunale tjenesteområder i 2014. Grafikk.Brutto driftsutgifter fordelt på kommunale tjenesteområder. 2014   

Kommunenes inntekter

Hvor får kommunene sine inntektene fra? Det er i hovudsak tre grupper av inntekter:

  • • Frie inntekter
  • • Kommunale avgifter
  • • Øyremerkte tilskot

De frie inntektene er skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Disse inntektene kan kommunene fritt disponere uten føringer fra staten. I 2014 utgjorde de frie inntektene 76 % av inntektene. Rammetilskuddet fra staten har til hensikt å jevne ut de økonomiske forskjellene mellom kommunene, og sikre likt tenestetilbud i hele landet. Skatteinntektene i kommunene kommer fra personskatt og eiendomsskatt. De kommunale avgiftene kommer fra ulike typer kommunale tjenester. De skal berre dekke de reelle utgiftene til tjenestene. Det er uenighet mellom politiske parti om det statlige tilskuddet skal vere frie midler eller øremerka tilskudd. Frp har de siste åra vært det partiet som har gått lengst i kravet om øremerka tilskudd.

Formannskapsmodellen

Kommunestyret eller bystyret er det øverste politiske organet i kommunen. Hvert fjerde år er det lokalvalg. Den øverste politiske lederen i kommunen er ordføreren. De fleste kommunene styres etter formannskapsmodellen. Det vil si at minst fem av kommunestyrets representanter utgjør et arbeidsutvalg som heter formannskapet, og som fordeles representativt. Disse sitter hele valgperioden. Administrasjonen i kommunen ledes av en rådmann. Rådmannen er ikke politisk valgt, men ansatt i kommunen, og det er et klart skille mellom politikere og administrasjon. Politikerne har dermed et begrenset ansvar for kvaliteten og gjennomføringen av kommunens tjenester.

Den parlamentariske modellen

Kommuneloven av 1992 åpnet for at kommunene kunne styre etter en parlamentarisk modell. Flere av de store kommunene har valgt denne modellen. Her styres kommunen av et råd som består av representanter fra flertallet i kommunestyret. Byrådet ledes av en byrådsleder som blir en slags "statsminister". I denne modellen vil byrådet være ansvarlig for å drifte administrasjonen. De vil da ha det totale ansvaret for saksforberedelser og gjennomføringen av bystyrets vedtak. Byrådet er som sagt avhengig av støtte fra et flertall i bystyret og kan dermed risikere å måtte gå av i løpet av valgperioden hvis de mister flertallet. Vi kjenner igjen dette prinsippet fra forholdet mellom de statlige styringsorganene Stortinget og Regjeringen. Ordførerens rolle tilsvarer stortingspresidentens.

Fylkeskommunen

I dag har vi 19 fylkeskommuner. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune. Fylkeskommunen har styringsorganer som tilsvarer dem i kommunene. Det folkevalgte organet er fylkestinget, og politisk leder er fylkesordføreren. Fylkesutvalget tilsvarer formannskapet i kommunene. De politiske hovedutvalgene er knyttet opp mot fagavdelingene i fylkesadministrasjonen. Den øverste administrative sjefen heter fylkesrådmann. Ved siden av Oslo har Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms fylkeskommune innført den parlamentariske styringsmodellen.

La oss se på noen av de viktigste oppgavene fylkeskommunene er pålagt:

Undervisning

  • videregående opplæring
  • voksenopplæring


Helse og sosial

  • tannhelsetjeneste


Samferdsel og teknisk

  • fylkesveier
  • skoleskyss
  • trafikksikkerhetsarbeid


Kultur og fritid

  • fylkesbibliotek


Med helsereformen i 2001 ble sykehusene overført til staten.

Trenger vi tre styringsorganer i Norge?

Her er det politisk uenighet. Noen politiske partier, som Høyre, ønsker å fjerne fylkeskommunen, mens andre, som Senterpartiet, ønsker å styrke fylkeskommunen. I forbindelse med kommunereformen la regjeringen Solberg våren 2015 fremm en stortingsmelding - Meld. St. 14 (2014-2015) - om nye oppgaver som kan flyttes til kommunene i forbindelse med kommunereformen.

Viktige årstall

 

I 1837 vedtok Stortinget formannskapslovene.

I 1910 ble det innført alminnelig kommunal stemmerett for kvinner.

I 1921 ble det vedtatt nye kommunestyrelover for by- og landkommunene. De avløste formannskapslovene av 1837. Valgreglene ble tatt inn i de nye lovene.

I 1925 ble det så vedtatt en lov om kommunestyrevalg. Med en del enddringer gjaldt denne loven fram til 1985.

I 1932 ble det bestemt at kommunestyrevalgene skulle avholdes på en og samme dag over hele landet.

I 1939 ble valgperioden endret fra tre til fire år.

I 1967 ble stemmerettsalderen senket til 20 år, mens den i 1978 ble senket til 18 år, slik den er nå.

I 1975 ble ordningen med fylkeskommuner vedtatt.

Relatert innhold