Fagstoff

Identitet, makt og 17. maifeiring

Publisert: 08.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
17. mai

Vi skal her se på identitetsbegrepet i forbindelse med 17. maifeiringa vår.

Klasseidentitet og nasjonal identitet

En gruppes indre samhold er avhengig av ytre press. Før andre verdenskrig var det ikke vanlig at arbeiderne som var organisert i fagbevegelsen, gikk i 17. mai-tog. De markerte internasjonal solidaritet ved å gå i 1. mai-tog1. Klasseidentiteten var altså viktigere enn den nasjonale identiteten.

paroler1. maitog

17. mai etter andre verdenskrig

Men 17. mai 1945, da tyskernes okkupasjon av Norge var slutt, var det folkefest i gatene der alle som kunne krype og gå sluttet opp. Da nasjonens frihet var truet, ble den nasjonale identiteten mobilisert. Og i tiden etter har de aller fleste sluttet opp om det borgerlige 17. mai-toget, mens det har vært vanskelig å få arbeiderne til å stille opp i 1. mai-toget.

Majoritet og minoritet

Innenfor etniske minoriteter  – mindretall – kan en se mye av de samme mekanismene. Så lenge en pakistaner var i Pakistan, behøvde han ikke å reflektere over hva det vil si å være pakistaner. Men når han er en del av en minoritet i Norge, blir det aktuelt å søke fellesskap med andre pakistanere. Han begynner kanskje til og med å gå i moskéen, selv om han kanskje aldri gjorde det i Pakistan. Det samme skjer med nordmenn i utlandet. Mange søker Sjømannskirken for å få kontakt med andre nordmenn.

Definisjonsmakt

Minoritetene i Norge må hele tiden forholde seg til majoritetens krav og lover, mens majoriteten – flertallet, ikke trenger å lytte til minoriteten hvis de ikke selv vil. En somalier i Norge må lære seg norsk, men en nordmann trenger ikke å lære somali. Majoriteten har makt til å definere situasjonen – såkalt definisjonsmakt. Definisjonsmakt er makt til å få gjennomslag for sin oppfatning av virkeligheten.

"Innvandrere"

Betegnelsen «innvandrer» er i seg selv interessant når vi drøfter identitet. De fleste nordmenn vil ikke tenke på amerikanske oljearbeidere eller danske kokker som innvandrere. Man taler lett om «innvandrerkultur» og tenker bare på halvparten av de som faktisk er innvandrere, nemlig de som kommer fra Afrika, Asia, eller Latin-Amerika eller har en annen hudfarge. Handler dette om at nordmenn tenker at her er det stor kulturavstand?

Annen og tredjegenerasjon og adoptivbarn

Barn av innvandrere blir også ofte oppfattet som innvandrere, selv om de kanskje er annen eller tredje generasjon av «norskfødte barn av innvandrerforeldre». Mye tyder på at hudfargen er avgjørende. Mange norske adoptivbarn blir puttet i kategorien innvandrer, bare fordi de har en annen hudfarge. Mens de i sitt mentale univers, i sitt språk og kroppsspråk, kanskje kjenner seg fullstendig norske, og bare det. De kjenner kanskje ingen annen virkelighet.

Gruppeidentitet og multippel identitet

Den såkalte «innvandrerkulturen» spenner over mennesker fra mer enn 100 land. De kan være like forskjellige fra hverandre som de er fra nordmenn. Det er for det første ikke en felles kultur som har skapt denne kategorien. Derimot kan den være skapt av nordmenn som generaliserer ut fra utseende.

For det andre opplever gruppen ofte felles problemer med å bli anerkjent i det norske samfunnet for eksempel når de skal søke jobb. Personer med «fremmedklingende navn» blir ofte forbigått i søknadsbunkene. De kan da søke sammen i Antirasistisk senter eller andre grupperinger for å bekjempe rasisme og diskriminering – forskjellsbehandling i det norske samfunnet.

Oppsummerende kan vi si at mennesker har et stort antall identiteter  - multiple identiteter - som kan aktiviseres i ulike sosiale situasjoner alt etter ytre og indre press. Identiteten er alltid en relasjon som definerer grenser og kontraster. Identiteten kan defineres både utenfra og innenfra.

Oppgaver

  1. Se filmklippet, der blant annet ordføreren i Oslo, Fabian Stang, uttaler seg om bruk av utenlandske flagg i 17. maitoget i hovedstaden.17.mai og flagg 
    Gjør oppgaver til flaggdebatten her
  2. Vi har tatt opp noen problemstillinger rundt multiple identiteter. For å bli bedre kjent med dette temaet, kan du gjøre oppgaver her

Litteraturliste
Eriksen, Thomas Hylland. 1997. Flerkulturell forståelse. [Oslo]: Tano Aschehoug.
Eriksen, Thomas Hylland. 2001. Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforl.
Eriksen, Thomas Hylland. 2004. Røtter og føtter: identitet i en omskiftelig tid. Oslo: Aschehoug.
Fangen, Katrine, Sharam Alghasi, og Ivar Frønes. 2006. Mellom to kulturer. Oslo: Gyldendal akademisk.
Hall, Stuart, David Held, og Anthony McGrew. 1992. Modernity and its futures. Cambridge: Polity Press.
Huntington, Samuel P. 1996. The clash of civilizations and the remaking of world order. New York: Simon & Schuster.
Jensen, Iben. 2003. The practice of intercultural communication. In Journal of Intercultural Communication:1-17.
Pollock, David C., Ruth E. Van Reken, og Elin Finnseth Sæverås. 2009. Hvor er hjemme?: med røtter i flere kulturer. Oslo: Lunde.
Reif, Heidi, Hildegun Sarita Selle, og Kjell Østby. 2010. Flexid kursmanual. Oslo.
Sen, Amartya. 2006. Identity and violence: the illusion of destiny. London: Allan Lane.
Svane, Marita. 2004. Interkulturel dynamik i kulturmødet: en fænomenologisk, individorienteret analyse og forståelse, Aalborg