Fagstoff

«Third Culture Kids»

Publisert: 08.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Misjonærfamilie

Det er etter hvert mange barn som vokser opp i «flere kulturer», om vi skal bruke det beskrivende kulturbegrep. Mens det tidligere stort sett var misjonærbarn og diplomatbarn som hadde en oppvekst i utlandet, er det nå i tillegg barn av militære tjenestemenn og folk som arbeider i internasjonale organisasjoner og flernasjonale selskaper som stadig flytter på seg.

Hva har disse personene felles?

Nadia HasnouiNadia Hasnaoui  Alexander RybakAlexander Rybak  Bertram BesigueBertram Besigue  Tommy SharifTommy Sharif  

Nadia Hasnaoui

ble født i Marokko i 1963 med norsk mor og marokkansk far. Da hun var fire år gammel, flyttet hun og moren til Norge. Hun gikk i fransk katolsk barnehage og senere på fransk skole. Hun har vært programleder i fjernsyn siden 2004. Hun snakker engelsk, fransk, italiensk og norsk.

 

Alexander Rybak

ble født i 1986 i Minsk i Belarus. Da han var fire år gammel flyttet han og familien til Norge. Fem år ganmmel begynte han å spille piano og fiolin. Rybak er døpt og oppdratt i den ortodokse tro. Alexander synger og spiller fiolin. I 2004 vant han European Song Contest.

 


Bertram Besigye    

ble født i Uganda i 1972. Han har vokst opp i Norge. I 1993 debuterte han med diktsamlingen Og du dør så langsomt at du tror du lever, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris   for. Han har utgitt tre diktsamlinger og en roman.

 

 


 «Tommy» Sharif

ble født 1976. Faren til Tommy Sharif kom fra Pakistan i 1969. Han jobbet som dekkskifter i Oslo. Tasawer og faren startet med dekksalg fra sin garasje på Leirsund i 1997. I 2007 sto Sharifs dekkvarehus ferdig. Sharif har ofte vært i nyhetsbildet med sine uttalelser, gjerne om innvandringspolitikk eller innvandrere generelt.

Alle har vokst opp med flere kulturer.

På hvilken måte bruker de sin bakgrunn?

 

I 1990 ble det anslått at ca tre millioner amerikanere oppholdt seg enten midlertidig eller permanent i utlandet (Pollock, Van Reken, og Sæverås 2009). Tallet er kanskje dobbelt så stort i dag. Det finnes internasjonale skoler i de fleste land som gjør det mulig å reise med hele familien.

Også flere og flere norske barn vokser opp i utlandet, og mange studenter velger med hensikt å ta visse deler av studiet utenlands. I tillegg kommer barn av immigranter, minoritetsbarn, som må forholde seg til en annen kultur enn foreldrenes hjemlandskultur.

Mange innvandrerbarn og barn som vokser opp i utlandet, kommer inn under betegnelsen «Third Culture Kids» (TCK) «tredjekulturs barn» (TKB). Et slikt barn føler tilhørighet i en kultur som verken er foreldrenes kultur eller den kultur de har vært gjester i, men en kultur de har felles med alle som vokser opp «mellom kulturer».

Det var to samfunnsvitere som innførte denne betegnelsen da de studerte barn av amerikanere i India. De var i utenrikstjeneste, misjon, bistandsarbeid, forretningsliv, militæret, skole og media. De møtte også utvandrere fra andre land og oppdaget at de hadde noe felles: «utvandrerne hadde en livsstil som skilte seg fra både hjem- og vertskulturen, men det var en livsstil som var felles i denne settingen.» Vi finner denne definisjonen av begrepet:

Et tredjekulturs barn (TKB) er en person som har tilbrakt en vesentlig del av utviklingsårene utenfor foreldrenes kultur. TKB-en har opparbeidet et forhold til alle kulturene uten å ha fullverdig eierskap i noen av dem. Selv om deler av hver kultur blir gjort til en del av TKB-ens livserfaring, vil følelsen av tilhørighet ligge i forholdet til andre mennesker med liknende bakgrunn1

Felles for disse barna – som etter hvert er blitt voksne – er at de ofte føler seg hjemme «everywhere» & «nowhere». De er blitt en slags globale nomader. I motsetning til mange barn som vokser opp i en bestemt kulturell kontekst, føler mange av disse at de ikke har røtter noen steder. Selv om de er etnisk norske og har norske foreldre, er de ikke norske «inni sitt hode», fordi deres mentale univers er annerledes enn klassekameratenes.

Identitet  

Barn oppvokst i utlandet 

Eksempel
Når du spør slike tredjekulturs «barn» hvor de er fra, får du ikke alltid svar. De sier kanskje at de har vært «rundt omkring» eller «flere steder», uten å ønske å utdype dette noe nærmere. Felles for disse barna – som kanskje er blitt voksne – er at de er blitt påvirket av foreldrenes kultur hjemme, en annen kultur på skolen og stedet der de har bodd. Mange har også opplevd å bo på forskjellige steder i verden, og blitt påvirket av alle forskjellighetene. Foreldrene vil ikke forandre seg så mye som barna når de flytter fra sted til sted. Å si «da jeg var på din alder» til et tredjekulturs barn er helt irrelevant. At barna blir totalt forskjellige fra foreldrene kan ofte virke svært forvirrende på foreldregenerasjonen. 

Misjonærbarn 

Enkelte slike tredjekultursbarn føler seg ikke hjemme noe sted og kan ha vansker med å slå seg til ro. Noen har også bodd på internatskoler og vært skilt fra foreldrene i månedsvis eller endog årevis. Enkelte kan få følelsen av å være et offer og kan gå i årevis med en uforløst sorg inne i seg. Tap av stedstilknytning, sosial status, livsstil, eiendeler, venner, fortid, identitet kan utløse depresjoner og angst.

Flere misjonærbarn har opplevd slike skjulte tap og lever med psykiske traumer. Men også barn av diplomater, FN- ansatte eller næringslivsfolk som har flyttet på seg mange ganger kan ha slike erfaringer. Mange strever med å bearbeide tapene også i voksen alder.

Men bildet er ikke bare negativt. Mange slike tredjekulturs barn har høy språk- og kulturkompetanse og kan fort føle seg hjemme på nye steder. De har ofte stor tilpasningsdyktighet og toleranse for forskjeller. De trives ofte best sammen med andre som har en tilsvarende oppvekst.

De som får bruke sin flerkulturelle kompetanse i sitt voksne liv har det ofte best. De kan være dyktige språk- og kulturtolker. Mange barn av minoriteter i Norge har mye til felles med norske tredjekulturs barn og ofte har de stor toleranse for hverandres egenart selv om de har svært forskjellig oppvekst.

Vi ser i denne drøftingen at det beskrivende kulturbegrepet blir mangelfullt. Hva er en «tredjekultur»? Opplagt noe annet enn kultur nr 1 og kultur nr 2. Ved å bruke det dynamiske kulturbegrepet fanger vi inn noe av denne «tredjekulturen». 

Vi skal gjenta definisjonen av det dynamiske kulturbegrepet vi presenterte i KK1 her:

Kulturer er ikke lukkede, ensartede (homogene) enheter. Kulturene kan ikke avgrenses til et geografisk sted. Kultur er ikke noe man har, men noe man gjør. Kultur er noe som skapes mellom menneskene når de kommuniserer med hverandre. Derfor er den alltid i forandring. Kulturer er arenaer hvor konkurrerende oppfatninger møtes og strides. Menneskenes handlinger og oppførsel kan ikke forutsis nøyaktig. En må undersøke konkret hvilke elementer menneskene gjør gjeldende i en gitt situasjon.

Tredjekulturs barn (TKB) er nettopp barn som skaper seg en ny kultur som ikke er avgrenset til et geografisk sted. Den er dynamisk og foranderlig og blir til i møte med andre mennesker. Kultur er, etter denne forståelsen, vår stadige nyfortolkning av situasjonen: «Jeg blir til i møte med deg», som vi sa det i KK1.

Vi kan tilhøre flere og ulike sosiale fellesskap på én gang. Dersom det dynamiske kulturbegrepet legges til grunn, betyr det her:
·    At kultur skapes mellom mennesker i samhandling
·    At kultur ikke gjør alle like
·    At kjønn, alder, utdannelse og selve situasjonen kan ha større innflytelse enn geografisk kultur.