Fagstoff

Introduksjon til systematikken

Publisert: 18.05.2011, Oppdatert: 04.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Feltarbeid

I faget biologi er det vanlig å dra ut i felten for å observere og samle inn planter og dyr, for deretter å identifisere og klassifisere artene. Før feltarbeidet starter, er det viktig med litt kunnskap om systematikk, men den grundige gjennomgangen av systematikk og taksonomi finner du i hovedområdet ”Biologisk mangfold”.

jenter på ekskursjon i fjæreInnsamling av organismer under ekskursjon. 

Gruppe står bøyd over noe de ser på.Feltarbeid i ferskvann – spennende funn.  

Sekrs bilder av arter, en fra hvert rike.Seks riker. 

To som jobber med artsbestemmelse av vannplanter.Her brukes oppslagsverk til artsbestemmelse.


Observasjoner og innsamling

Når vi er på feltarbeid i skolen, samler vi ofte inn arter, undersøker og sammenligner artene med hensyn til fellestrekk og variasjon. Ut fra dette klassifiserer vi artene. Selv om vi kun undersøker én biotop under feltarbeidet, vil vi oppleve et mangfold av arter. For å kunne organisere det mangfoldet som finnes, er det viktig å ha kunnskap om hva en art er, systematikk og klassifikasjon. Slik kunnskap blir jo helt avgjørende når vi skal holde styr på og ha oversikt over en komplisert og sammensatt biologisk verden.

Systematikk og klassifikasjon

Systematikk defineres som det vitenskapelige studiet av biologisk mangfold og de evolusjonære slektskapsforholdene mellom organismer. Det er en veldig vid definisjon som inkluderer beskrivelse, identifikasjon, navnsetting og klassifisering av organismene i et hierarkisk klassifikasjonssystem.

Det klassifikasjonssystemet som per i dag er mest vanlig å bruke, består av sju hovednivåer (taxa):

rike – rekke – klasse/divisjon – orden – familie – slekt – art

Alle arter som grupperes sammen på de ulike nivåene, har en rekke fellestrekk. Dersom gruppene er riktig satt sammen, er medlemmene i hver gruppe mer i slekt med hverandre enn medlemmer i andre grupperinger på samme nivå.

Seks (fem) riker

Det biologiske mangfoldet er fordelt på seks riker: eubakterier, arkebakterier, planteriket, soppriket, dyreriket og protister. Protistriket har etter hvert blitt mer eller mindre oppløst og fordelt på de andre rikene, og for tiden er de tradisjonelle protistene under kraftig revisjon.

Art og artsnavn

De fleste har en intuitiv formening om hva en art er, men det har vist seg vanskelig å definere artsbegrepet på en måte som tilfredsstiller alle biologer. Den mest kjente og allment brukte definisjonen er det biologiske artsbegrepet som sier at en art er en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi fruktbart avkom. Svakheten med denne definisjonen er at den ikke omslutter organismer som formerer seg ukjønnet.

Hver art blir gitt et vitenskapelig navn som er unikt. De vitenskapelige navnene blir skrevet på latin (noen ganger gresk), og artene får navn etter det som kalles binær nomenklatur. Det vil si at de får et todelt navn, hvor første del er et slektsnavn og andre del er et artsnavn (artsepitet). Slektsnavnet skrives med stor forbokstav, mens artsnavnet skrives med små bokstaver, i tillegg skal begge kursiveres.

Eksempler på vitenskapelige navn:

     Mustela erminea –  røyskatt
     Mustela nivalis – snømus

I tillegg til de unike artsnavnene har også alle artene fått vitenskapelige navn på høyere nivå (taxa) som skal si noe om det evolusjonære slektskapet mellom gruppene.

Artsbestemmelse

To jenter samler planter på myra.Innsamling og artsbestemmelse på myr.Hvis vi under feltarbeidet finner arter som vi ikke kjenner, kan det være lurt å benytte seg av bøker og Internett for å artsbestemme dem. I mange av kildene er det illustrasjoner og beskrivelser som kan brukes til artsbestemmelse. Noen kilder, slik som mange populære floraer, har også bestemmelsesnøkler. Disse er til god hjelp, men krever trening for å kunne brukes riktig.

Oppgaver