Fagstoff

Identifikasjon

Publisert: 05.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Thomas Hylland Eriksen. Foto. Thomas Hylland Eriksen  

Hylland Eriksen bruker uttrykket identifikasjon når han drøfter prosessene som skjer i kulturelle møter: «Identifikasjon handler med andre ord ikke så mye om hva slags forskjeller som faktisk finnes, som om hvilke forskjeller som blir sosialt relevante ved at folk handler som om de finnes.»1.

Om samer og nordmenn

Som eksempel viser Hylland Eriksen til den norske antropologen Harald Eidheims undersøkelse blant kystsamene og norske fiskere på Finnmarkskysten på 1960-tallet. Det var minimale kulturelle forskjeller mellom dem, men samer og nordmenn hadde lite uformell sosial kontakt, og de levde langt på vei segregert (atskilt), selv om en utenforstående ville ha vanskeligheter med å se forskjell på deres levesett.

Eksempel
Når kystsamene var i landhandelen, snakket de samisk med hverandre. Straks en nordmann kom inn i butikken, slo de over til norsk. Å være same var forbundet med skam – et sosialt stigma. Derfor spilte de «norske» når de var sammen med nordmenn.

Identifikasjon handler altså om hvilke forskjeller man gjør relevante i samhandlingen mellom gruppene. Det kan være kjennetegn som språk, hjemsted, slekt, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, familie, alder, utdannelse, politisk syn, seksuell orientering, klasse, religion, kjønn og lignende.

Eksempel
Det har heldigvis skjedd mye innen samekulturen siden 1960-tallet som Eidheim beskrev i eksemplet ovenfor. Sametinget ble opprettet i 1988. Finnmarksloven av 2005 gir samene rettigheter til jord og vann. Med stolthet hevder samene at de er en nasjon – Sápmi – som dekker nordlige områder i Russland, Finland, Sverige og Norge. Samene har fått sitt eget flagg, og bærer nasjonaldrakten, samekoften med stolthet. Det bor like mange samer i Oslo som i Finnmark.

SameflaggSameflagget 

Hvem er vi? Hvem er de andre?

Identifikasjon skjer både ved at man etablerer likheter med noen (identifiserer seg med dem), og ved at man etablerer forskjeller til noen andre. Vi ser mange av de samme prosessene i det norske såkalte flerkulturelle samfunn. Hvem sier vi at de andre er? Hvem sier de andre at vi er? Kontraster er viktige for all identifikasjon. Noen kjennetegn er påtvungne (imperative), andre er situasjonelle.

Eksempel
Som nordmann kan jeg ikke velge at norsk ikke skal være mitt morsmål, men jeg kan gjennom strategiske valg forhandle om situasjonsdefinisjoner som gjør at etnisk identitet blir mer eller mindre relevant.

I globaliseringsprosessene gjør utviklingen av en global datateknologi at enkelte identiteter blir mindre relevante, som for eksempel nasjonalitet og etnisk tilhørighet. Derimot kan andre identiteter som for eksempel alder og fortrolighet med teknologien bli mer relevante.

Gruppefellesskap

Vi deltar i ulike typer av gruppefellesskap. Noen er flyktige og overfladiske, som når vi er busspassasjerer, mens andre er dype og forpliktende, som i våre nære relasjoner til våre nærmeste. Lojalitet til familien vil for de fleste vare livet ut. De identitetene vi investerer mest tid og interesser i, vil være de viktigste.

Dersom vi finner meningsfeller, blir felles identitet viktig. Sammen med andre kan vi kjempe for felles interesser gjennom organisasjoner og grupper. Vi vil føle lojalitet til de som vi deler interesser med og også utelukke andre som ikke deler våre interesser. Det gir mening å tale om gruppeidentitet.

Eksempel
Ved å delta på Facebook, Twitter og andre moderne sosiale medier på Internett kan vi også være med i gruppefellesskap. Vi kan delta i diskusjonsgrupper og dele bilder og musikkfiler. Slik er vi også med i en identifikasjonsprosess.

Facebook logo. Foto.Hvem er du på Facebook?  

Denne måten å tenke identitet på åpner for valgmuligheter. Hvem vi er avhenger av hva vi velger og hvem vi vil være sammen med. Det handler om hvem vi identifiserer oss med, enten det gjelder ungdomsmoter, religiøse grupper, politiske partier eller grupper på nettet. En annen diskusjon er om våre valg er frie eller påtvungne av oppvekst og miljø.

Er vi alle like innerst inne?

Det er ikke sant som det av og til blir sagt: «vi mennesker er alle like innerst inne». Det er mer sannsynlig å anta at «vi er alle forskjellige». Som mennesker har vi imidlertid alle noe felles «innerst inne» fordi vi har evnen til å tenke og føle og sette oss inn i andres verdener – empati. Men dette «innerst inne» er ikke likeens. Det er tilegnet av forskjellige personer med ulike rammebetingelser. I kommunikasjon med andre er det mer et spørsmål om hva vi velger å legge vekt på i bestemte situasjoner.

Interessefellesskap

Enkelte mennesker har vi mer felles med enn andre, derfor inngår vi stadig i grupper med ulike interessefellesskap. De som deltar i gruppefellesskapet kan dele interesser på noen felter, mens de avviker fra hverandre på andre. Men mulighetene for fellesskap gir også mulighetene for å bygge broer i en verden der konfliktene er mange.

Dynamisk kulturforståelse

Vi ser at det som her er sagt om identitet føyer seg inn i den tradisjonen vi presenterte i KK1 om den dynamiske forståelsen av kulturbegrepet. «Med en dynamisk kulturforståelse er kultur ikke noe et menneske har, men noe en person gjør gjeldende i det sosiale spillet i forhold til andre mennesker.»2.

Kulturer er ikke «båser» vi kan putte mennesker inn i, men det vi gjør gjeldende i et møte med andre mennesker. Vi forhandler kultur når vi kommuniserer med andre, slik skaper vi og nyskaper vi «kultur». Derfor er kommunikasjon så sentralt i alle menneskelige forhold.

 

Oppgave

Vi sier i artikkelen:  «Hvem vi er, avhenger av hva vi velger og hvem vi vil være sammen med, hvem vi identifiserer oss med, enten det gjelder ungdomsmoter, religiøse grupper, politiske partier eller grupper på Internett. En annen diskusjon er om våre valg er frie eller påtvungne av oppvekst og miljø.»

Ta den siste diskusjonen med de andre du er sammen med på skolen.

  • Hvilke valg er frie, og hvilke er påtvungne av oppvekst og miljø.
  • Er det slik dere vil ha det, eller ønsker dere å ta andre valg?
  • Er du den du vil være, eller ønsker du å forandre din identitet? Hva må du i så fall endre på?