Fagstoff

Bosted

Publisert: 28.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
På vei til barnehagen

Det er ikke likegyldig om vi vokser opp i Risør eller på Dokka, i Oslo eller i Tana. Bostedet vårt kan spille en rolle for hvem vi blir, og kan påvirke hva slags perspektiv vi får. De lokale forholdene preger talemåten (dialekten) vår, væremåten vår og verdisynet vårt. Klima og avstander betyr også litt: Er vi vant til regn eller kulde, får vi en annen grunnleggende innstilling til omgivelsene enn den som er vant til det motsatte.

Vi tolker ut fra oss selv

Ofte tolker vi ut fra egne opplevelser. Er vi født og oppvokst i Båtsfjord, er det lett å tenke at det er bedre å bo i Båtsfjord enn i Bergen. En barne- og ungdomsarbeider må være bevisst på at alle steder er forskjellige og gir ulike muligheter og utfordringer – ett sted er ikke bedre enn et annet.

 

Finnmarkskysten ved BåtsfjordBåtsfjord i Finnmark   

Solnedgang OsloSolnedgang Oslo  

 

Er by og land like bra?

Noen har hevdet at det er uheldig for barn å vokse opp i by på grunn av mangel på natur, lite fysisk aktivitet, forurensning og risiko for å komme i kontakt med rusmidler og kriminalitet. Mye tyder på at en slik oppfatning er feil.

I en by har man ofte flere folk tett på seg enn det man har på landet. Å stå i kø, sitte på en full trikk og ha tilgang til mange butikker er en del av hverdagen til mange i byen. På landet blir man kanskje vant til å reise lenger for å komme til butikken, at bussen ikke går så ofte, og at man har mer plass. Men det er store forskjeller både i byen og på landet.

Oda og Jan går i samme klasse og bor begge på et lite sted med cirka 600 innbyggere. Oda bor på en gård med dyr og store åkre. Jan bor i et rekkehus i boligfeltet i bygda. 300 av bygdas innbyggere bor i boligfeltet. Selv om Oda og Jan bor i samme bygd, er forskjellene store.

Et lite lokalsamfunn kan ha færre kulturelle og sosiale tilbud enn en by. Det kan også ha færre muligheter for skolegang og arbeid og færre muligheter til å dyrke «spesielle» interesser. På den andre siden gir landet gode muligheter for den som liker friluftsliv og kontakt med primærnæringene.

Både i byen og på landet vil mange oppleve at det går med mye tid til reising til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter. Hvor du bor, kan ha betydning for hva du kan være med på.

På bygda er det gjerne slik at vi kjenner mange av dem som bor der, men også her er det store variasjoner. Når mange føler seg sterkt knyttet til hjembygda, har det gjerne sammenheng med at de lever i et nært fellesskap.

I 2009 bodde 79 prosent av alle nordmenn i byer eller tettsteder. Tradisjonelt har det vært stor forskjell mellom by og bygd i hvordan folk lever og tenker. I dag virker det som om forskjellene mellom by og land er mindre enn før. Det finnes nok mange forklaringer på dette, og blant annet har nok TV, Internett og økt reisevirksomhet mye å si. I tillegg flytter mange oftere enn før.

De aller fleste byer, bygder og steder har forhold som virker positivt på barns oppvekst. Det handler ofte om å oppdage hva som er positivt, og å ta det i bruk.

 

De fleste steder har også utfordringer knyttet til forhold som ikke er så bra for barn og unges oppvekst. Det kan dreie seg om en rekke ting, som rus, mangel på gang- og sykkelstier og mangel på allsidige fritidstilbud. Dette vil være forhold som foreldre, politikere og andre voksne må jobbe for å forbedre.

Utfordringer til deg

 

 
Oppgaver

Dekker delvis