Også innenfor det samme landet, eller den samme byen, vil ulike barn ha svært ulikt oppvekstmiljø.
Et moderne velferds- og kunnskapssamfunn ser gjerne på barn som en viktig ressurs for landet. Det er en allmenn oppfatning i Norge at en god barndom er med på å danne grunnlaget for det mennesket vi skal bli senere i livet. Derfor prøver samfunnet å legge til rette for at barn og unge skal få en variert og god oppvekst.
Vi har både private og kommunale ordninger som barn og unge stifter bekjentskap med i hverdagen. For eksempel skoler, barnehager, skolefritidsordninger, kulturskoler, idrettshaller, svømmehaller, lysløyper, idrettslag, musikkorps, biblioteker, kulturhus, kino, kommunehelsetjenesten, helsestasjoner, barnevernet og så videre. I tillegg finnes det en rekke lag og foreninger, interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner, menigheter og annet som barn og unge kan utvikle seg gjennom.
I dette bildet spiller fagpersoner en avgjørende rolle – både lærere, førskolelærere, helsepersonell, barne- og ungdomsarbeidere og andre. En god oppvekst for alle barn og unge må være en målsetting for alle som jobber i oppvekstsektoren.
Utfordringer til deg
- Forklar dette utsagnet: «Barn som vokser opp i Kongo, India eller England, har ganske andre muligheter og begrensninger enn barn som bor i Norge.»
- Forklar dette utsagnet: «Også innenfor det samme landet, eller den samme byen, vil ulike barn ha svært ulikt oppvekstmiljø.»
- Hvilke ordninger for og tilbud til barn finnes i din kommune eller bydel?
- Se på ordtaket, og sett inn barne- og ungdomsarbeider i stedet for foreldre. Diskuter betydningen av det nye sitatet. Hva skiller de to sitatene, og hva er likt?