Fagstoff

Wikipedia som eksempel

Publisert: 16.05.2011 (15:23), Oppdatert: 20.10.2016 (07:46)

medieuttrykk

 

Ressurser

Dette fotografiet, tatt i 1936, og kjent under tittelen Migrant Mother er trolig det mest kjente bildet tatt av Dorothea Lange.Dette fotografiet, tatt i 1936 og kjent under tittelen Migrant Mother, er trolig det mest kjente bildet tatt av Dorothea Lange.  

Wikipedia-artikkel om Dorothea Lange 

 

Les mer

Les artikkel i forskning.no

Wikipedia tar igjen bokleksikon 

 

CC some rights reserved  

Innhold på Wikipedia kan deles innenfor ulike lisensregimer:

Delingskultur og opphavsrett 


Enkel redigering i Wikipedia

 

Et uavhengig nettsted

 Nettleksikonet Wikipedia er et typisk eksempel på hvordan mange bidragsytere går sammen om å produsere og vedlikeholde en innholdsressurs. For å forstå mer av hvordan kollektiv innholdsproduksjon fungerer, skal vi kikke nærmere på nettopp dette nettstedet.

Som eksempel bruker vi en av de norske Wikipedia-artiklene. Den handler om den amerikanske fotografen Dorothea Lange.

Før vi kommer inn på selve artikkelen, kan det være verd å merke seg banneret øverst på siden: "Du kan hjelpe Wikipedia å forandre verden!" Klikker du på dette banneret, kommer du til en side der det bes om donasjoner. Wikipedia er nemlig finansiert av penger som enkeltbrukere gir til prosjektet. Derfor kan prosjektet bevare sin uavhengighet, noe som er viktig for et nettsted som skal presentere så korrekt og objektiv informasjon som mulig.

Pålitelig informasjon?

Alt innhold på Wikipedia er lagt inn av frivillige brukere. Hvem som helst kan legge inn informasjon om hva som helst, noe som har fått mange til å være skeptiske til Wikipedia som en troverdig kilde. I flere år ble ikke Wikipedia ansett som en kilde som man kunne referere til i et skolearbeid. Dette er i ferd med å forandre seg. Kvaliteten på innholdet i Wikipedia er nemlig forbausende bra, ofte like bra som i det anerkjente bokleksikonet Encyclopedia Britannica, i hvert fall når det gjelder oppføringer om vitenskap.

Men uansett må vi huske at alle kilder av og til innholder feil. Å basere seg på bare én kilde er derfor risikabelt, uansett om informasjonen finnes på nett eller papir.

Retten til å bruke innholdet

Nederst på alle sidene i Wikipedia står det noe viktig: "All tekst er tilgjengelig under GNU Free Documentation License. Se Wikipedia: Opphavsrett for detaljer." Den første lenken fører oss til en lisens (brukstillatelse) på engelsk. Lisensen gir oss lov til å bruke både tekst og bilder gratis til de fleste praktiske formål. Uten en slik (eller liknende) tillatelse kan vi ikke fritt bruke innholdet.

At Wikipedia gir oss lov til å bruke innholdet i sin helhet, betyr selvsagt ikke at vi kan kopiere alt innholdet og for eksempel levere dette som en egen besvarelse. I en skriftlig besvarelse må vi alltid referere skikkelig til kilden vi har brukt. Dette gjelder uansett om vi bruker Wikipedia eller andre informasjonskilder. Hvordan vi oppgir kildene på korrekt måte, kan du lese om i kapitlet om kildebruk.

Les mer om endringer og redigering av sider i Wikipedia

Endringer på Wikipedia-sidene

Etter hvert som tiden går, vil de fleste tekstene på Wikipedia forandres. Brukeren som la inn den opprinnelige versjonen, kommer kanskje tilbake og gjør noen endringer, eller andre brukere kommer til med sine korrigeringer og tillegg.

I denne sammenheng er historikk-funksjonen i Wikipedia svært nyttig: På alle sider kan vi se når de forskjellige versjonene ble lagt inn. Noen ganger står det et brukernavn i forbindelse med endringen. I så fall er det en pålogget bruker som har endret teksten. Andre ganger står det bare et IP-nummer (en adresse til en datamaskin). Da er endringen gjort av en bruker som ikke er pålogget.

Korrekt referanse

Som sagt kan en artikkel på Wikipedia være i stadig forandring, og dette brukes ofte som et argument mot Wikipedia som kilde. Denne kritikken skyldes nok at mange ikke vet hvordan Wikipedia fungerer. De klarer derfor ikke å lenke og referere skikkelig. Wikipedia her nemlig funksjoner som gjør det svært enkelt å lenke til en bestemt versjon av en artikkel. Dette er såpass viktig at vi beskriver framgangsmåten litt mer detaljert:

Alle artikler i Wikipedia har en kolonne til venstre. Her finner du blant annet to lenker: "Permanent lenke" og "Siter denne artikkelen".

1. "Permanent lenke"

Den permanente lenken kan brukes til å lenke til den versjonen av artikkelen som du ser i nettleseren. Dersom det senere blir gjort endringer i artikkelen, vil lenken fremdeles gå til den versjonen som du så da du laget lenken. Den permanente lenken kan du bruke dersom du refererer i et digitalt dokument:

"Fotografiet med tittelen 'Migrant Mother' er trolig Dorothea Langes mest kjente bilde." (Wikipedia, 2007)

Dersom du har flere referanser til Wikipedia eller en annen kilde i samme tekst, kan du skrive (Wikipedia, 2007a), (Wikipedia, 2007b), osv. I eksemplet ovenfor er referansen lagt inn som en hyperlenke. Alternativt kan du bruke metoden nevnt under punkt 2 nedenfor.

2. "Siter denne artikkelen"

Klikker du på denne lenken, kommer du til en side som viser bibliografiske data. Disse skal du bruke når du refererer til en artikkel som du har brukt som kilde. Hvordan du fører opp informasjonen, blir gjerne opp til læreren din, men med "APA-stil" blir referansen til artikkelen seende slik ut:

Dorothea Lange. (2007, november 2). Wikipedia. Hentet 11:14, 19. november 2007 fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dorothea_Lange&oldid=2911460.

Det finnes mange måter å referere på, og du kommer godt i havn dersom du får med artikkelens forfatter (gjelder ikke for Wikipedia, hvor det jo ikke finnes én forfatter), tittel på artikkelen, når den ble skrevet, datoen da du leste siden og hentet referansen, og nettadressen til akkurat denne versjonen av artikkelen.

Redigering er enkelt

I Wikipedia er det svært enkelt å redigere en artikkel. Selv brukere som ikke er pålogget, kan legge inn eller endre en artikkel. Fordelen med dette er at terskelen for å legge inn eller korrigere informasjon blir svært lav. Dersom vi er inne på en artikkelside, kan vi raskt korrigere eller supplere den ved å klikke på "Rediger". Samtidig er det også svært enkelt å gå tilbake til en tidligere versjon.

Derfor er det ikke så mye hærverk på Wikipedia. Om noen legger inn gal informasjon eller ødelegger det som allerede ligger der, blir dette raskt oppdaget, og det kan fjernes på en svært enkel måte. Å gjøre hærverk på Wikipedia har dermed liten effekt og blir bare dumt.

Å respektere andres tekster

Når vi er inne og redigerer en artikkel på Wikipedia, står det noe viktig nederst på siden: "Legg aldri inn tekst som er beskyttet av andres opphavsrett, uten deres tillatelse!" Hva betyr dette?

Som nevnt tidligere har all tekst på Wikipedia en lisens som gjør at den kan gjenbrukes fritt. Det betyr at en bruker kan hente en tekst fra en annen språkversjon og oversette den til norsk uten noen juridiske problemer. Eksemplet vårt, artikkelen om Dorothea Lange, begynte med en oversettelse av den engelske utgaven.

Dette kan vi imidlertid ikke gjøre med en hvilken som helst tekst vi finner på nettet. Åndsverkloven gir enhver tekstprodusent rettigheter, og vi kan ikke kopiere tekster ordrett annet enn når vi siterer korte utdrag. Vi kan skrive om en tekst, men uansett må vi oppgi kildene vi har brukt.

skjul