Fagstoff

Selektiv distribusjon

Publisert: 18.12.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jeans

Mange produsenter er nøye på hvor varene og tjenestene deres selges. De velger seg ut et visst antall utsalgssteder slik at produktene er tilgjengelige, men de ønsker ikke at produktene skal finnes «overalt». På denne måten sikrer de blant annet at produktene blir forbundet med en viss eksklusivitet.

Bilde av et miniskjørt fra Diesel.Hva er det som gjør et miniskjørt til et eksklusivt produkt? Pris? Begrenset tilgjengelighet? Kvalitet?

Litt eksklusivitet, høyere pris

Å selektere betyr «å velge ut». Når en produsent velger ut de butikkene som skal få lov til å selge bedriftens varer eller tjenester, snakker vi altså om selektiv distribusjon. For eksempel vil man kunne si at Diesel-bukser har selektiv distribusjon: De selges i utvalgte kles- og jeansbutikker, altså ikke overalt, men likevel på steder du vet at du får tak i dem.

Diesel har valgt denne distribusjonsstrategien fordi de ønsker å gi merkevaren Diesel et image som en relativt ettertraktet bukse med en klar stil. Da kan ikke buksene selges hvor som helst, for i så fall ville de ha mistet eksklusiviteten sin. Prisen på Diesel-bukser er relativt høy, og produsenten understreker på denne måten at det ikke er «alle» som skal kjøpe dem. Av samme grunn distribueres buksene bare i butikker som har de kundene som vil betale over tusen kroner for en slik bukse.

Selektiv distribusjon er fordelaktig ikke bare for produsenten, men også for de butikkene som fører mer eksklusive merker. Kundene har ikke så mange alternativer å velge mellom når de skal kjøpe en vare av et bestemt merke, og de er nødt til å oppsøke en butikk som tilbyr nettopp det de ønsker.