Fagstoff

Kanalmedlemmer

Publisert: 17.12.2012, Oppdatert: 28.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grand Canal i Venezia

Kanalmedlemmer kaller vi de bedriftene som er med på å få produktene frem til kunden. Vi kan tenke oss distribusjonsveien til et produkt som en kanal, der produktet skipes fra opprinnelsesstedet til endestasjonen. Vanlige kanalmedlemmer er grossister, agenter, detaljister og kommisjonærer. En produsent kan velge om den vil bruke ett eller flere kanalmedlemmer – eller ingen.

Bilde av skruer.En grossist kjøper inn store mengder av hvert produkt og spesialiserer seg ofte på ett bestemt produktområde – for eksempel byggevarer. 

Bilde av en agent.En agent bruker å ha et visningsrom der detaljistene kan komme og velge ut de varene de ønsker å ta inn i butikken sin. 

Bilde av en kaffeforretning.Kaffeforretninger hører hjemme i detaljistleddet. De selger varene sine direkte til sluttbrukeren. 

Bilde av aviser.Butikker, kiosker og bensinstasjoner er typiske utsalgssteder for aviser og fungerer som kommisjonærer for avishusene. Det betyr blant annet at de ikke har noen økonomisk risiko forbundet med salget.

Grossister

Grossister kjøper inn varer i store kvanta fra forskjellige produsenter. En grossist behøver ikke nødvendigvis å spesialisere seg på ett produktområde, men det er likevel ganske vanlig at de gjør det. En klesgrossist vil for eksempel kjøpe inn kleskolleksjoner fra mange produsenter og ha et stort utvalg av klær.

På samme måte som en produsent vil også en grossist innta en viss posisjon eller ha en viss stil, slik at de som kjøper av grossisten, vet hva de får med tanke på kvalitet, pris og betingelser. En grossist kan også være importør og kjøpe varer fra utenlandske produsenter. Grossisten har varelager selv.

Agenter

Agenter er salgsformidlere. En klesagent vil for eksempel låne eller kjøpe kleskolleksjoner fra en eller flere produsenter. For å selge klærne fra kolleksjonen til detaljistene vil agenten ha et «show-room» (visningsrom) der detaljistene kan komme og se på de modellene de kan kjøpe inn til butikken sin. Når detaljisten har bestemt seg, oppretter agenten en ordre som går til fabrikken. For formidlingen av salget får agenten en viss prosentandel i fortjeneste, vanligvis mellom seks og ti prosent av ordreverdien.

Detaljister

En detaljist er det samme som en butikk eller et utsalgssted som gjerne spesialiserer seg innen et produktområde. En klesbutikk kan for eksempel kjøpe inn klær fra en eller flere grossister, importører eller agenter. På denne måten setter butikken sammen et utvalg av klær de tror vil passe for deres kunder.

Kommisjonærer

Kommisjonærer selger produkter for andre i sitt eget navn og får lønn fra produsenten for salgsarbeidet. Kommisjonærenes arbeid kan ligne på agentenes, men en kommisjonær er en detaljist og har sin egen butikk. Det finnes for eksempel mange butikker som fungerer som kommisjonærer for avishusene. Avishusene vil selge avisene sine der hvor folk flest handler andre dagligvarer, nemlig i butikker eller kiosker. Det er ikke vanlig med egne avisbutikker.

Ordningen er slik at avishusene får «låne butikkplass» til distribusjon av avisene sine, mens avisene som ikke blir solgt, sendes tilbake. Butikken påtar seg altså ikke noen økonomisk risiko – den selger avisene, men det er fortsatt avishuset som eier dem, og som har risikoen økonomisk sett.

Både butikken og avishuset drar fordel av denne ordningen: Fordi butikken har aviser, tiltrekker den seg gjerne flere kunder, samtidig som den tjener noe på salget helt uten økonomisk risiko. Avishuset på sin side slipper å opprette egne utsalgssteder og betaler butikken bare for antall solgte aviser. Usolgte aviser sendes tilbake. Du har vel sett bunkene med aviser som ofte ligger på trappene til butikkene, bundet sammen med snorer? Dette er returaviser til avishusene.