Fagstoff

Indirekte distribusjon

Publisert: 17.12.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Importerte biler

Når en produsent bruker mellomledd som grossister, importører, detaljister, agenter eller kommisjonærer for å selge varene sine, snakker vi om indirekte distribusjon. Denne distribusjonsformen gjør det mulig å nå store kundegrupper, men den har også sine ulemper. Hvor mange og hva slags mellomledd tror du biler må gjennom på veien fra produsent til kunde?

Bilde av Honda Motor Company.Bilprodusenter er avhengige av mange mellomledd for å få produktene sine ut til kundene.

 

Bilde av en bilfabrikk.Når en bil forlater fabrikken …

 

Bilde av biler på havna.… må den transporteres, ofte over lange avstander …

 

Bilde av en Honda-logo på taket til en bilforhandler.… før den ender opp hos en bilforhandler …

 

Bilde som viser et bilkjøp.… som selger bilen til sluttbruker.

Massedistribusjon

Indirekte distribusjon er vanlig for de fleste masseproduserte varer. Masseproduksjon forutsetter nemlig store kundegrupper, og for å nå disse gruppene kreves det massedistribusjon med en rekke mellomledd som sørger for at varene blir tilgjengelige for flest mulig kjøpere.

Hva slags mellomledd som brukes, og hvor mange, er avhengig av varetype og hva som er vanlig i bransjen. Ta for eksempel distribusjon av biler: Bilene produseres på en fabrikk. Når de er ferdigstilt, sendes de med tog, lastebil eller båt over hele verden til forskjellige importører. Importørene selger bilene videre til forhandlere, og herfra kan de selges enkeltvis til kundene. Tenk deg hvor lang tid transport og videresalg tar, og hvor mange som har gjort en jobb før bilene når kundene!

Stor distribusjonsflate

Den største fordelen ved indirekte distribusjon er at man som produsent når veldig mange potensielle kunder uten å ha spesialkunnskap om distribusjon – denne oppgaven er det andre som tar seg av. Når en bedrift har ferdigstilt et produkt, kan det selges til grossister. Grossistene har et stort nettverk av kontakter ut mot detaljistkunder, og hver detaljist kan nå ut til mange sluttbrukere. Indirekte distribusjon gir produsenten stor distribusjonsflate, det vil si mange utsalgssteder for produktene sine.

Ulempen ved å gi fra seg kontrollen over distribusjonen er at man ikke helt vet hvor produktene ender. I tillegg koster det selvfølgelig noe å bruke kanalmedlemmer, siden alle skal ha en viss fortjeneste.

Lavere risiko

En annen fordel ved indirekte distribusjon er at produsenten ikke blir sittende igjen med ansvaret for salg og markedsføring av produktet etter at det har forlatt fabrikken. Når et medlem i kanalen har kjøpt produktet, bærer det også kostnadene og risikoen ved transport og videresalg.

Med risiko mener vi her at store innkjøp binder opp mange penger. Kjøperen har ingen garanti for å få solgt produktene videre til den prisen han forventer, samtidig som det alltid vil påløpe kostnader til transport og lagring av produktene.