Fagstoff

Systematikkens historie

Publisert: 03.05.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Carl von Linne

Mennesket har alltid hatt et behov for å klassifisere verden rundt seg. Mennesket ønsker å putte ting i bokser for å holde styr på omgivelsene. De første biologiske klassifikasjonssystemene som oppstod, var veldig enkle, men etter hvert ble stadig flere karakterer benyttet til klassifisering i systematikken.

"Gud skapade, Linneaus ordnade."

(Linné2007)


Skulptur som viser Aristoteles. Foto.Aristoteles (384–322 f.Kr.) regnes som den første som gjorde vitenskapelig arbeid innenfor systematikken. Noen av verkene hans var sentrale i den biologiske systematikken til langt ut på 1700-tallet.
Opphavsmann: Giovanni Dall'Orto
   

 

Illustrasjon av skallet ibisGesner (1516–1565) beskrev og illustrerte en rekke arter. Fuglen hvit hegre ble beskrevet og illustrert av Gesner i hans Historiae animalium på 1500-tallet.     

 

 

Portrett av Linne i folkedrakt fra LapplandPortrett av Carl von Linné (1707–1778) i folkedrakt fra Lappland. Linné utførte flere ekspedisjoner, blant annet til Lappland i 1732. Studiene han gjorde der, førte til botaniske avhandlinger, men også reiseskildringer.
Fotograf: University of Amsterdam
Opphavsmann: Henrik Hollander
    

 

Illustrasjon av planters seksulasystemLinné delte plantene inn i klasser og ordener på grunnlag av plantenes antall, lengde og posisjon på støvbærere og fruktemner.    

 

Enkle, kunstige klassifikasjonssystemer

Behovet for å forstå og systematisere livet rundt oss har alltid vært viktig. I tidligere tider ble det skilt mellom for eksempel snille dyr versus farlige dyr og giftige versus ikke-giftige planter. Dette var kunstige klassifiseringer som ikke sa noe om slektskap, men som grupperte organismer som hadde en eller noen få karakterer felles. I slike kunstige systemer får man ikke får man ikke noe mer kunnskap om en gruppe enn det som er lagt inn. Eksempelvis kunne man ikke vite noe mer om en plante i gruppen ”giftig” enn at den var giftig. Dette er likevel en form for klassifisering selv om formålet var noe annet den gangen enn det er i dag.

Systemer basert på bygningstrekk

De første systemene som la mer vekt på morfologi, oppstod så tidlig som i cirka år 350 f.Kr. av den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) samt eleven hans Theofrastos (372–287 f.Kr.). Aristoteles og Theofrastos stod bak en rekke skrifter innenfor blant annet anatomiske, fysiologiske og systematiske emner. Aristoteles’ Historia Plantarum og Historia Animalium var kanskje de mest betydningsfulle skriftene. Noen av disse skriftene var sentrale i den biologiske systematikken til langt utpå 1700-tallet.

Naturlige klassifikasjonssystemer

De første naturlige klassifikasjonssystemene oppstod på 1500-tallet. I slike systemer kan vi faktisk si ganske mye om et objekt dersom vi for eksempel vet hvilken plantefamilie det tilhører. Hvis vi vet at en plante hører hjemme i erteblomstfamilien, vet vi også litt om blant annet frukten og blomsten. Den sveitsiske vitenskapsmannen Conrad Gesner (1516–1565) var viktig i utarbeidelsen av systematisk informasjon om dyr og planter og var den som skilte artene inn i slekter i sin klassifikasjon av planter. Han utga blant annet verkene (noen ble utgitt etter hans død) Opera Botanica, Historia Plantarum og Historia Animalium som alle har vært viktig bidrag til biologien og systematikken.

Den bristiske presten John Ray (1627–1705) er en annen person som er verdt å nevne. Han arbeidet med klassifisering innenfor alle naturdisipliner. En av klassifiseringene han jobbet med, var å finne et naturlig system for klassifikasjon som skulle reflektere Guds skaperverk. Hans klassifisering av planter i sin Historia Plantarum var et viktig steg mot moderne taksonomi, og inndelingene hans var basert på likheter og forskjeller mellom organismene.

Carl von Linné

Mange personer har satt preg på oppbygningen og utviklingen av systematikken, og mange av disse inspirerte Carl von Linné og betydde mye for arbeidet hans. Det er vel liten tvil om at Carl von Linné (1707–1778) er den personen som har betydd mest innenfor dette fagfeltet. Han regnes som et av naturvitenskapens fremste genier, og han jobbet både som botaniker, zoolog og lege. Han var lidenskapelig opptatt av naturen og gjorde mange reiser hvor han registrerte og klassifiserte organismer (ca. 8000 planter og 6000 dyr). Linné publiserte i 1735 sin første utgave av Systema Naturae, og med den presenterte han viktige prinsipper rundt beskrivelse, systematikk og nomenklatur.

Endringer i systematikken etter Darwin og DNA

Linné mente i likhet med Ray at en art var noe uforanderlig skapt av Gud. På slutten av 1700-tallet var det flere naturvitere som tvilte på at artene var statiske slik Linné hadde antatt. Etter at Darwin (1809–1882) og hans teori om evolusjon som et faktum ble akseptert på 1800-tallet, vektla man i større og større grad klassifisering ut fra slektskap heller enn bare ut fra likhet. Dette har preget systematikken siden. Ny viten innenfor molekylær biologi (og da spesielt DNA-molekylet) og datateknologi de siste tiårene har gjort at tilgangen på molekylære karakterer har økt og på den måten endret systematikken.

Relatert innhold

Faglig