Fagstoff

Voksnes ansvar i samhandling med barn og unge

Publisert: 03.05.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Grensesetting

I arbeidet med barn og unge er holdningen vi har til barna, og hvordan vi ser på relasjonen mellom oss, avgjørende for kvaliteten på relasjonen vår.

 I "Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver" står det bl.a.:
”I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning”.

 samspill mellom barn og voksenSamspill 

Likeverd og ansvarlighet.

Tidligere var det mer vanlig å se på barn som mindre viktige enn voksne. Det var de voksnes måte å se ting på, tenke på og gjøre ting på som var viktig og rett. Barn måtte innordne seg dette. De skulle ikke være i veien for de voksne, og de skulle gjøre som de voksne sa. Det var ikke uvanlig å behandle barn på en nedlatende, latterliggjørende, kjeftende måte eller på andre negative måter. Og bruk av straff, også fysisk straff, var ansett som greit.
I dag er holdningene annerledes, og vi forsøker å se alle mennesker som likeverdige. Med dette mener vi at alle har lik verdi, og at alle har rett til å bli tatt på alvor som den de er. Vi har også rett til å bli møtt med respekt uten stadig å bli utsatt for negativ og nedlatende behandling.

Likeverd er ikke det samme som at alle er like, eller at alle skal behandles helt likt. Enhver må behandles ut fra egne behov. Som ansvarlige voksne i skoler eller barnehager må vi forsøke å bli kjent med det enkelte barnet og tilrettelegge pedagogiske planer og undervisning slik at alle kan få oppleve at de mestrer og lærer noe. Likeverd dreier seg da om at vi må se alle for den de er, og ikke bare forsøke å presse dem inn i en form som skal passe alle.

 

i sandkassenI sandkassen 

 

Asymmetriske relasjoner.

Likeverd betyr heller ikke at alle skal ha de samme rollene og kunne bestemme like mye. Selv om vi kan lytte til barn og ta det de forteller, ønsker og foreslår, på alvor, er det allikevel vi voksne som har det endelige ansvaret for hva som skjer og hvordan det skal skje. Vi har mer erfaring, mer kunnskap og er modnere. Vi må derfor være ansvarlig for å tilrettelegge for barnas aktivitet, planlegge dagene, jobbe for at planer og mål kan gjennomføres, hjelpe barna når det oppstår vanskelige situasjoner, og så videre. Det er også vi som må ta ansvaret for kvaliteten på relasjonen mellom oss og barnet og hvordan den utvikler seg.

Vi kaller gjerne denne typen relasjoner for asymmetriske relasjoner. Med dette mener vi at begge partene har det samme grunnleggende menneskeverdet. De har begge behov for og krav på å bli behandlet med respekt som selvstendige individ uten å bli utsatt for krenkelser, men den ene parten har ikke mulighet til å ta det samme ansvaret for kvaliteten på relasjonen og innholdet i den.

Utfordringer til deg

    

 
Oppgaver