Fagstoff

Forskning

Publisert: 02.05.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Forskning på modell

Kunnskap er nøkkelen til fornuftige handlinger. Gjennom kunnskap og forståelse kan politikere og ledere ta riktige avgjørelser til beste for samfunnet og enkeltmennesket. Kunnskap om verden og forståelse av naturvitenskapelige sammenhenger har menneskene tilegnet seg gjennom århundrer med forskning.

Fra hypotesedanning til teori. Fra hypotesedanning til teori. Klikk på bildet og bla deg gjennom tidsepokene.  

      

 

Image showing the thumbnail for content named \"Verdensbildet gjennom tidene\"Verdensbildet gjennom tidene. Klikk på bildet og se hvilke syn på verden som har rådet til ulike tider.  

   

 

 

Bilde av jordkoloden som endres.Animasjon av kontinentaldrift.  

 

Se flere animasjoner av kontinentaldrift. 

 

 

To forskere studerer resultater fra forskning.Kreftforskere ved Radiumhospitalet. 

 

 

Utvikling av internett er et eksempel på grunnforskning der en serie av forskningsresultater har ført til muligheten for raskt å kunne kommunisere effektivt over store avstander.

Forskning gir ny kunnskap

Fra dens forsiktige begynnelse på 1500-tallet og fram til i dag har forskningen gitt oss mye ny kunnskap. Imidlertid er det fortsatt mye vi ikke vet. På den andre siden er det slik at mye av kunnskapen vi tar for gitt i dag, var ukjent for ikke lenge siden.

Kontinentaldriften er et godt eksempel på dette. Lenge trodde man at kontinentene lå i ro, mens vi i dag vet at de beveger seg sakte, men samtidig raskt nok til at jordens utseende forandrer seg over tid. Det var den tyske geofysikeren Alfred Wegener som først satte fram hypotesen om kontinentaldrift i 1912. Motstanden mot Wegeners hypoteser var stor, og på en kongress i USA i 1928 ble han beskrevet som "en forsker av 'den fotløse typen' som i sin rekonstruksjon av jordoverflaten tok seg altfor store friheter med moder jord".

Kontinentaldriften forklarer mye

Kart over Pangea.Pangea. Slik lå kontinentene i forhold til hverandre før kontinentaldriften flyttet dem fra hverandre. I dag vet vi at Wegener hadde rett. Forståelse for kontinentaldriften har stor betydning for å forklare hvordan arter har utviklet seg gjennom isolasjon.

Les mer

Dagens fauna i Australia har sin opprinnelse i Gondwanaland da Australia, Antarktis, India og Sør-Amerika hang sammen i et sørlig superkontinent for cirka 160 millioner år siden. Da Gondwanaland ble splittet og kontinentene drev fra hverandre, ble Australia isolert og har vært slik i omtrent 100 millioner år. Floraen og faunaen her har utviklet seg uten å være i kontakt med populasjoner av dyr og planter fra andre kontinenter. Dette har resultert i særegne plante- og dyrearter i Australia og en flora og fauna som er unik sammenlignet med den i de andre restene av Gondwanaland, slik som for eksempel i Sør-Amerika. Slektskapet mellom arter på ulike kontinenter kan nå føres tilbake til den tiden da kontinentene hang sammen. Kontinentaldrift har ført til isolasjon av populasjoner, fravær av genutveksling og dermed utvikling av unike arter.

skjul

 

Mange forskningsområder

Gjennom forskning har vi fått kunnskap om kontinentaldrift og en forståelse av hvordan jorden endrer utseende over lang tid.
Ordet ”forskning” er av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definert slik:

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn - samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.


I dag drives forskning av millioner av forskere i alle land. Det forskes på alle fagfelter: biologi, klima, astronomi, samfunnsfag, medisin, politikk, språk – vi kunne fortsatt listen nesten i det uendelige. Forskere arbeider på universiteter, høgskoler, i offentlige og private bedrifter, i regi av ideelle organisasjoner og ikke minst i statlige institusjoner. De jobber alene, i større eller mindre grupper eller deltar i store nasjonale og internasjonale prosjekter. Forskningen er mangfoldig.

Forskningstyper

Vi skiller ofte mellom grunnforskning og anvendt forskning.Forskere som arbeider med grunnforskning, vil arbeide for å øke kunnskapen om grunnleggende variabler. De legger grunnlaget for videre forskning (anvendt forskning) som på lang sikt skal kunne utnyttes til noe nyttig og til praktisk bruk i samfunnet.

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold

Aktuelt stoff