Fagstoff

Adopsjonsprosessen

Publisert: 14.08.2012
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Dekorerte Crocs

Adopsjonsprosessen er den prosessen en forbruker går gjennom fra et nytt produkt er introdusert på markedet, til vedkommende har akseptert eller forkastet det. Å kjøpe et produkt én gang er ikke det samme som å adoptere det. Ved adopsjon går produktet inn i den noe eksklusive gruppen av produkter vi bruker igjen og igjen – som for eksempel Crocs-ene.

Bilde av Steve Jobs med en iPad fra Apple.Man kan nesten si at iPad-en fra Apple ble adoptert av fanskaren allerede før den kom i salg den 27. januar 2012.

 

Bilde av Marius Borg Høiby iført Uggs skinnstøvler.Adopsjonsprosessen skyter gjerne fart når referansepersoner bruker et produkt i offentligheten. Her ser vi Marius Borg Høiby, eldstesønnen til kronprinsesse Mette-Marit, i Uggs skinnstøvler.

 

Bilde av en tenkt faktura fra Spar tid og penger AS.Fiktiv faktura fra Spar tid og penger AS.

Et nytt «familiemedlem»

Når prøvde du sist et nytt produkt som du likte så godt at du fortsatte å bruke det? Det er denne prosessen vi på fagspråket kaller adopsjon. Å adoptere betyr «å ta til seg noen eller noe». Vanligvis bruker vi ordet i forbindelse med adopsjon av barn, men i markedsføringssammenheng betyr adopsjon det å ta til seg nye produkter, ideer og tjenester.

Adopsjonsprosessen er utviklingen en forbruker går gjennom fra et nytt produkt er introdusert på markedet, til vedkommende har akseptert eller forkastet det. Adopsjonsprosessen er altså veldig lik kjøpsprosessen, men med den forskjellen at den starter ved at et helt nytt produkt blir introdusert. Det er mulig at forbrukeren allerede har oppdaget et behov for produktet, men dette er ingen forutsetning.

Ikke alle produkter bli adoptert

Noen produkter blir raskt adoptert av forbrukere. Tenk deg for eksempel UGGs, støvlene som i noen miljøer er på «alles» føtter, eller Crocs, som er tilsvarende populært.

Andre produkter slår aldri gjennom. For eksempel var ideen med å samle alle faste regninger på én og samme faktura, egentlig god, men den ble aldri helt akseptert. Firmaet som kom på dette, tenkte seg at en slik samlefaktura ville gjøre hverdagen langt enklere for forbrukerne. Mot et påslag tok de jobben med å hente inn nødvendig informasjon fra strømleverandør, kommune, NRK, telefonleverandør, forsikring og så videre, slik at fakturaene til hver enkelt husholdning ble riktige for hver periode. (Klikk på nederste bilde i høyrespalten, så får du en idé om hvordan en slik regning kunne sett ut.)

Fordelen med en slik ordning ville ikke bare vært at hver husholdning slapp å få postkassen full av regninger, fikk ryddigere regninger og bedre oversikt. Bedriften forhandlet i tillegg frem rabatter på alle kostnadene, slik at denne løsningen ville bli billigere for kundene enn om de skulle gjøre jobben selv. Likevel ble ikke dette produktet noen stor suksess. Hva kan det komme av, tror du?

Oppgaver

Generelt