Fagstoff

Kulturelle faktorer

Publisert: 08.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Frimerke

Kultur kan defineres som de holdningene, verdiene og normene som er rådende hos en gruppe mennesker eller en organisasjon, og som overføres fra én generasjon til den neste. Men kultur kommer også til uttrykk gjennom byggeskikk, matvaner, klesdrakt og andre konkrete fenomener. For eksempel gjenspeiler bunaden både gamle husflidstradisjoner og tilhørighet til en bestemt landsdel.

Bilde av person med bærbar PC.Om pc-bruk er et kulturelt fenomen? Selvsagt!

Kultur er felleseie

Begrepet kultur omfatter den åndelige og materielle virksomheten i et samfunn som befolkningen ser på som felleseie. Kultur er derfor med på å gjøre menneskene mer like, eller mer homogene som gruppe. Samtidig er kultur noe som må læres. Når vi vokser opp i et samfunn, lærer vi som barn hva som er rett og galt, hvordan vi gjør ting, og hvilke holdninger vi har til for eksempel arbeid, natur, aktivitet, utvikling og individualisme.

Også skolen bidrar i den kulturelle læringsprosessen. På skolen tilegner vi oss den kunnskapen som anses som viktig for å fungere i samfunnet. Du er for eksempel oppvokst i et relativ avansert teknologisk samfunn. Du vet hva en pc er, hvordan du skal bruke den, og hvordan den kan lette hverdagen din. Akkurat nå bruker du pc-en din til å lese om markedsføring og ledelse, og det er antakelig helt naturlig for deg. Når du bruker pc på skolen, blir kompetansen din innen dette viktige området bedre. I tillegg får du og klassekameratene dine et felles «språk» og begrepsapparat.

Bilde av en kvinne med innvandrerbakgrunn med flagg og bunad.Barnetog, korpsmusikk og festkledde barn og voksne: Dette er den norske måten å feire nasjonaldagen på, en tradisjon som de fleste ser på som en viktig del av den norske kulturen.

 

Bilde av unge menn som digger Turboneger under Øyafestivalen i Middelalderparken i Oslo 7. august 2008.Moderne musikkulturer eksisterer oftest på tvers av landegrenser.

Nasjonal kultur

Ofte, men ikke alltid, er en kultur definert gjennom landegrenser eller et bestemt geografisk område. For eksempel kan vi ha den oppfatningen at fransk kultur dreier seg om god mat og vin, profilerte motehus og deilige dufter. Likevel finnes det mange andre kulturer i Frankrike, kulturer som man også finner i andre land i Europa. Eksempler er musikkulturer, religiøse kulturer og befolkningskulturer.

 

Subkulturer

I enhver større kultur finnes det også subkulturer. Dette er underkulturer, eller mindre grupper som har noen særtrekk, men som også hører til den overordnede kulturen. På skolen du går på, finnes det kanskje grupper som kler seg annerledes, eller som er spesielt opptatt av en bestemt type musikk. De har dannet sin egen subkultur, men de er fortsatt en del av skolekulturen.

I noen tilfeller kan subkulturene skille seg tydelig ut fra hovedkulturen gjennom både språk, klesdrakt, vaner og holdninger. I Sveits eksisterer for eksempel både «den tyske kulturen», «den franske kulturen» og «den italienske kulturen». Alle sveitserne har del i den sveitsiske kulturen, men (store) undergrupper har altså hvert sitt språk og sine kulturelle særegenheter.

Kollasj som illustrerer sveitsisk kultur.

Bilde av et stafettlag.Mange bedrifter prøver å skape en god bedriftskultur ved å oppmuntre de ansatte til felles idrettsaktiviteter. 

 

Bilde av en person som multitasker.Førstemann på jobben om morgenen, sistemann hjem om kvelden, og i tillegg multitaskende og supereffektiv i arbeidstiden? Ikke alle bedriftskulturer er sunne og tar hensyn til hele mennesket.

Bedriftskultur

Kulturbegrepet bruker vi også i arbeidslivet. En bedriftskultur definerer hvilke verdier som gjelder i bedriften, hva som er verdsatt, og hva man absolutt ikke gjør. Det er i hovedsak snakk om «uskrevne lover», men en del regler kan også være nedfelt i personalhåndboken til bedriften. I noen bedrifter og bransjer er det gjevt å være den siste som går hjem fra jobben, og kanskje også den første som er på plass om morgenen. I andre bransjer gjelder det å skape synlige resultater hele tiden. I andre bedrifter igjen kan det være en viktig verdi å trene og drive fysisk aktivitet.

Mange bedrifter bruker ulike typer idretts- og mosjonsaktiviteter for å øke samholdet blant de ansatte. De melder de ansatte på til konkurranser som sykkel- og skibirken, eller de tar med hele bedriften på toppen av Galdhøpiggen. Stafetter der hver ansatt kan løpe en etappe for bedriften, er også populært.

En bedriftskultur kan være mer eller mindre sterk, og det er viktig for den ansatte at han eller hun føler seg vel med den. Det kan for eksempel være vanskelig å være førstemann som kommer på jobben, og sistemann som går hjem, dersom man har små barn og må hente i barnehagen. Kulturer kan på denne måten skape konflikter og dårlig samvittighet og virke ekskluderende.

Kultur og kjøpsatferd

Hvordan kan kulturen eller kulturer vi er en del av, påvirke kjøpsatferden vår? Dette er vi kanskje ikke oppmerksomme på i det daglige, men noen eksempler kan gi oss en pekepinn: I noen kulturer spiser man ikke svinekjøtt, i andre er det forbudt å spise storfe. Derfor oppstår det heller ikke noe marked for denne typen kjøtt. I noen land blir det sett på som viktig å eie hus selv, mens det i andre land er helt vanlig at flertallet leier bolig. Boligmarkedet i ulike land vil derfor være nokså ulikt. I mange land er det vanlig å spise ute nokså ofte og leve livet i større grad i det offentlige rom. Her vil vi også finne et helt annet tilbud på kafeer, restauranter og andre offentlige møtesteder enn i land der folk bruker mye mer av tiden sin i hjemmet. Når man sammenligner kulturer, er det lett å få øye på sammenhenger mellom kultur og kjøpsatferd.