Fagstoff

Hva er autisme?

Publisert: 24.06.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barn som leker

Autisme er en omfattende funksjonshemning. Den påvirker særlig evnen til å kommunisere med andre mennesker og evnen til å delta i – og skjønne – sosialt samspill. Foreldre og andre pårørende får kanskje mistanke om at noe er galt når de opplever at barnet ikke lærer å snakke og kommunisere på samme tid og på samme måte som andre barn. Ofte stilles diagnosen før barnet er tre år.

Diagnosene innenfor autismespekteret er flere: infantil autisme, Aspergers syndrom, atypiske former for autisme og psykisk utviklingshemning med autistiske trekk. På en skole eller i en barnehage vil det være barn som omtales som «autistiske», men som kan ha litt ulike diagnoser hvis man skal være helt presis. For samtlige vil det være viktig at de får en forutsigbar og trygg hverdag.

 

Ulike barn. Foto.Barn er ulike    

Skoleforestillinger og lignende

Veldig mange med autisme unngår arrangementer og tilstelninger der det er mange mennesker. Det blir altfor mye å holde styr på. Skal et barn med autisme for eksempel klare å gå i 17. mai-tog eller se på en skoleforestilling i gymsalen, krever det forberedelser og tilrettelegging.

 

Far og barn. Illustrasjon. Far og barn    

 

Herming er ingen selvfølge

For de fleste av oss er det slik at vi lærer ved å se på andre. Vi tenker ikke på at vi har lært en bestemt ferdighet, det har i grunnen blitt sånn av seg selv. For mange med autisme er det ikke sånn. De sliter med å overføre erfaringer fra en annen person til seg selv, og de sliter med å overføre egne erfaringer fra en situasjon til en annen. Hver eneste ferdighet må derfor læres aktivt, ingenting kommer av seg selv.

Ingen kan si sikkert hva som er årsaken til autisme. Autisme skyldes en organisk hjerneskade. Det forskes mye på årsakene til autisme, og det vil komme mye informasjon fra denne forskningen i årene som kommer.

Hvordan kjenne igjen autisme?

  • Barn med en diagnose innenfor autismespekteret kan virke uinteresserte i det som skjer rundt dem.
  • Noen liker ikke å bli lekt med.
  • Noen reagerer annerledes enn andre på fysisk kontakt, lukter og smaker.
  • Noen barn med autisme vil reagere veldig negativt på høye lyder, andre vil kanskje virke som om de er døve ettersom de tilsynelatende ikke reagerer på lyder i det hele tatt. 
  • Ofte sliter disse barna med å ha blikk-kontakt med andre – det «gjør vondt» å treffe andres blikk.
  • Et barn med autisme klarer ofte ikke å leke sammen med andre barn på vanlig vis. De leker heller ikke med lekene slik de egentlig skal brukes. I stedet for å kjøre med bilen på gulvet, sitter de gjerne og snurrer på hjulene og blir fascinert av den snurrende bevegelsen. I stedet for å kose med bamsen plukker de på sløyfa rundt halsen eller merkelappen på den ene foten.

For barn med autisme består verden av en masse inntrykk de ikke klarer å sortere og forstå. «Kaos» er kanskje det som beskriver det best. Alle de tusenvis av inntrykkene de mottar gjennom øyne, munn og ører, blir for mye, og de klarer ikke å forholde seg til alt. En måte å forsøke å forstå det på, er å tenke seg en tribuneside på en fotballbane. De fleste av oss vil se at der er det en folkemengde, mens disse barna ser tusenvis av enkeltpersoner. De klarer ikke å trekke alle enkeltindividene sammen til en mengde, og da blir selvsagt inntrykket voldsomt.

Hvis man tenker seg det samme bildet overført til lyder, sier det noe om hvor kaotisk verden kan bli: Man hører alle enkeltlydene i stedet for en jevn bakgrunnslyd. På en flyplass vil mennesker flest registrere at det er et jevnt surr av lyder: opplysninger over høyttalere, fly som lander og letter, folk som snakker sammen, noen som blir ropt etter, og så videre. Alt blir et lydteppe som ligger bak i hodet. For en med autisme, som registrerer hver enkelt lyd, blir det uutholdelig å være på et slikt sted.

 

Kommunikasjon og språk er avgjørende

Barn med autisme er forskjellige når det gjelder språk og evne til å lære å snakke. Noen lærer aldri å snakke og må lære andre måter å kommunisere på. Andre lærer seg å snakke, men får et begrenset ordforråd. Andre igjen kan uttrykke seg godt, men sliter kanskje med å forstå hva ordene virkelig betyr.

Mange klarer ikke å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Ord oppfattes helt konkret, og det er vanskelig når noen snakker i bilder. Et eksempel: Mor viser fram en ny badebukse og spør: «Kan du bade i denne?» Gutten med autisme svarer: «Nei, jeg vil heller bade i bassenget.» Den samme gutten hopper på trampolinen i finklærne, og en nabo spør: «Hopper du på 17. mai også, du?» Gutten svarer: «Nei, jeg hopper på trampolinen».


Ironi blir selvsagt ekstra vanskelig – det at noen sier en ting, men mener det motsatte. Dette er én av grunnene til at mennesker med autisme ofte blir usikre og redde, særlig når de kommer i tenårene og ironi blir en viktigere del av samspill med andre. «Jeg hadde det bra på barneskolen, fordi da lekte vi masse», fortalte ei jente med Aspergers syndrom. «På ungdomsskolen ble det mye verre, for da skulle vi bare stå stille i skolegården, og jeg skjønte ikke hvorfor de andre lo når de lo, og noen ganger tenkte jeg at de lo av meg.»

 

Ved å søke på autisme på nettet vil du finne mer fagstoff om emnet. Husk å sjekke kilden og vise vanlig kildekritikk.

 
Relatert innhold

Faglig

Kjernestoff