Fagstoff

Osteoporose

Publisert: 23.03.2011, Oppdatert: 03.11.2016
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Osteoporose vist i skjelett. Foto.  

Osteoporose – også kalt beinskjørhet – er en tilstand der knoklene i kroppen har lett for å brekke eller bøye seg. Dette kommer av at beinmassen i kroppen er redusert, og beinstrukturen er endret. Når massen av beinvev kommer under en viss verdi, kalles tilstanden osteoporose. Ved osteoporose blir knoklene mer porøse. De blir derfor svakere, og det oppstår lettere brudd (frakturer).

Årlig brekker ca 9000 voksne mennesker hoften, ca 5000 mennesker brekker håndleddet, og mange rammes av kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd i ryggvirvlene). Bruddene skyldes i stor grad osteoporose. Trolig koster osteoporose det norske samfunnet om lag to milliarder kroner årlig. Sosial– og helsedirektoratet har derfor utviklet en nasjonal handlingsplan og nasjonale retningslinjer for å forebygge osteoporose og osteoporotiske brudd.

Her er en film om osteoporose:

                                                                                                                                               Osteoporose er ikke bare en sykdom som rammer gamle damer. Både menn og yngre kvinner kan ha lav beinmasse. Fordi levealderen i befolkninga har økt, og på grunn av endret livsstil, øker også tallet på mennesker med osteoporose.

Vi bygger opp beinmassen vår i barne- og ungdomsåra gjennom fysisk aktivitet og et næringsrikt kosthold. Lavere fysisk aktivitet i befolkningen og et mer usunt kosthold er med på å øke antallet mennesker med osteoporose.

Kompetansemål:
-    gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallstoffer og allergier, og foreslå tiltak
Søkeord /stikkord:
•    sykdommer i bevegelsesapparatet
•    osteoporose
•    beinskjørhet
•    sykepleietiltak
Sammendrag eller faktasetninger til bruk på forside:
•    osteoporose er tap av beinmasse
•    sykdommen kalles beinskjørhet fordi knoklene blir porøse og brekker lett
•    det er viktig å bygge opp et sterkt skjelett i barne- og ungdomsårene slik at man får mer bein i ”banken” som man kan tære på når man eldes
•    beinmassen bestemmes både av arv og miljø
•    hver 3.kvinne over 50 år har osteoporose
•    osteoporotiske pasienter må pleies svært forsiktig slik at de ikke påføres bruddskader
•    kostholdet er svært viktig for pasienter med osteoporose
OSTEOPOROSE – BEINSKJØRHET
Osteoporose er en tilstand der beinmassen er redusert og beinstrukturen er endret. Når beinvevsmassen kommer under en viss verdi kalles tilstanden osteoporose. Ved osteoporose reduseres knokkelstyrken fordi knokkelen blir mer porøs og slik vil det lettere oppstå brudd (fracturer). Årlig brekker ca 9000 voksne mennesker hoften, ca 5000 mennesker brekker håndleddet, og mange rammes av kompresjonsbrudd (sammenfallsbrudd i ryggvirvlene). Bruddene skyldes i stor grad osteoporose, og det antas at osteoporose koster det norske samfunnet ca 2 milliarder kroner årlig. Sosial – og helsedirektoratet har derfor utviklet en nasjonal handlingsplan og nasjonale retningslinjer for forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd.
FOREKOMST:
Osteoporose er ikke bare en sykdom som rammer gamle damer. Lav beinmasse finnes både hos menn og hos yngre kvinner. På grunn av økende levealder i befolkningen, og endret livsstil øker antall mennesker med osteoporose. Beinmassen bygges opp i barne- og ungdomsårene gjennom fysisk aktivitet og et næringsrikt kosthold. Lavere fysisk aktivitet i befolkningen og et mer usunt kosthold bidrar til økt antall mennesker med osteoporose.
ÅRSAKER: (bilde som for eksempel http://www.soscorpo.com.br/osteoporose.jpg )
Nydannelsen av beinvev ivaretas av celler som kalles osteoblaster. Nedbrytingen av beinvev besørges av celler som kalles osteoklaster. I barne- og ungdomsårene dominerer osteoblastene, mens senere holder de to celletypene hverandre i sjakk. Fra 30- 35-års alder tar osteoklastene overhånd slik at beinvevet begynner å svinne. Osteoporose er således en del av den naturlige aldringsprosessen. Hos 70-åringer er beintettheten ca 2/3 av det en 30-åring innehar. Når beintettheten reduseres blir også knokkelstyrken dårligere. Bruddskader oppstår da lettere gjennom slag og fall. Bruddene tilheles langsommere pga redusert kalsium-mengde i skjelettet.
Det finnes en del faktorer som øker risikoen for osteoporose:
    Kjønn: Kvinner har i utgangspunktet lavere beintetthet enn menn. En av to norske kvinner over 50 år vil oppleve osteoporotiske brudd. Kvinner som røyker har lavere østrogennivå i kroppen enn ikke-røykende kvinner.
    Arv: Det er økt risiko for å utvikle osteoporose dersom man har en mor eller en bestemor med osteoporose.
    Lav BMI / undervekt: Feilernæring påvirker beintettheten. Lite fett på kroppen gir mindre polstring ved fall. Østrogen lagres i fett og ved lavt fettlager blir det da lite østrogen.
    Lavt kalsiuminntak: 99 % av skjelettet består av kalsium. Kalsium er en av de viktigste byggesteiner når nytt beinvev skal dannes, og er nødvendig for vekst og utvikling av skjelettet.
    Lavt inntak av D-vitamin: D-vitamin er nødvendig for oppsuging av kalsium, for normalt kalsiuminnhold i blodet, for oppbygging av beinvev i skjelettet, og for normalt beinstoffskifte.
    Fysisk inaktivitet: Lite fysisk aktivitet reduserer gradvis beintettheten.
    Røyking: Stoffer i sigarettrøyk fører til en viss reduksjon i aktiviteten til de celler som produserer nytt beinvev. 
    Høyt alhoholforbruk: Dette gir økt falltendens og feilernæring.
    Bruk av medisiner: Langvarig bruk av steroider vil føre til økt nedbryting av beinvev. Andre medisiner som kan påvirke beintettheten er thyroxin, antiepileptika, langvarig bruk av Heparin og visse legemidler til bruk ved kreftbehandling.
    Tidlig overgangsalder og uregelmessig menstruasjon: Hormonet østrogen påvirker ballansen mellom bein-nydannelsen og bein-nedbrytingen ved å virke inn på osteoblastene og osteoklastene. Når nivået av østrogen synker ved overgangsalderen eller ved hormonforstyrrelser vil bein-nedbrytingen påvirkes.
    Sykdommer i fordøyelseskanalen: Cøliaki, Chrons sykdom og Ulcerøs colitt medfører redusert opptak av kalsium og D-vitamin i tarmen.
    Tilstander / sykdommer som gir økt falltendens: Med alderen svekkes synet, og sykdommer som Parkinson, arthrose, og hypertensjon kan medføre ustøhet.
    Etnisk tilhørighet: Hvite og amerikanske kvinner har økt risiko for osteoporose.
DIAGNOSTIKK/ UNDERSØKELSER:
    For å diagnostisere osteoporose kan beintettheten måles med spesielle røntgenbaserte målemetoder. Ved beintetthetsmåling bestemmes det hvor sterke knoklene er og eventuell fremtidig risiko for beinbrudd.
    Osteoporose kan også sees på vanlig røntgen ved at kontrasten mellom beinvev og annet vev blir mindre enn normalt. Kontrastene vil først ses når 20 – 60 % av beinmassen er borte.
    En CT- eller en ultralyd-undersøkelse kan også påvise osteoporotiske forandringer i beinvevet.
    Ulike blodprøver blir ofte tatt for å kartlegge eventuelle underliggende årsaker til osteoporose.
SYMPTOMER:
    Osteoporose gir ikke symptomer i seg selv, og oppdages gjerne via at pasienten får et brudd (fractur). Osteoporotiske brudd skjer oftest i hoften, i håndleddet eller i ryggvirvlene. Men osteoporose forekommer i hele skjelettet.
    En pasient med osteoporose kan få en kortere rygg som blir krummet fordi ryggvirvlene blir flatere.
    Ved osteoporose er komplikasjonene til tilstanden det som gir pasienten symptomer og plager. Pasienten får en økt risiko for beinbrudd, og ledsagende kroniske smerter. Etter brudd og ved kroniske smerter kan det oppstå funksjonstap og pasienten kan oppleve redusert livskvalitet.
    Ved kompresjonsbrudd kan ikke bruddendene settes på plass slik som ved for eksempel brudd i håndleddet. Dette kan medføre at bruddendene ikke gror sammen på en god måte. Dette vil da føre til en økt belastning på muskelfester og ledd. Ryggsøylen får gal belastning, og det vil oppstå spenninger i muskulatur og leddbånd. Kroniske smerter og en tretthetsfølelse i ryggen vil oppstå.
 BEHANDLING:
Osteoporose kan ikke helbredes, men det er mulig å til en viss grad forebygge ytterligere beinvevs-tap. Dette kan skje gjennom:
    Medikamenter: Visse legemidler kan redusere aktiviteten til de beinceller som virker ødeleggende på beinmassen. Østrogenbehandling gis kvinner i risikogrupper.
    Tilskudd av kalsium: Kalsium finnes i både pulver, tyggetabletter, brusetabletter og i tablettform. Inntak bør skje i forbindelse med måltid for å få maksimal oppsuging fra tarmen. Det finnes også matvarer som er rike på kalsium.
    Tilskudd av D-vitamin: Sollys gjør at D-vitamin produseres i huden. 15 minutter med sollys pr. døgn anbefales. D-vitaminer kan kjøpes som tabletter. Visse matvarer er rike på D-vitaminer.
    Økt fysisk aktivitet for å styrke skjelettet og bedre ballansen.
    Røykeslutt og reduksjon av alkohol-inntak.
    Fallforebyggende tiltak.
    Energirik kost for å forebygge lav BMI.


SYKEPLEIETILTAK OVENFOR EN PASIENT MED OSTEOPOROSE:
Sykepleietiltakene til en pasient med osteoporose vil bestå i å forebygge bruddskader i skjelettet. Dette kan skje via praktiske tiltak, men også ved å gi pasienten god informasjon om sykdommen.
SYKEPLEIETILTAK I FORHOLD TIL PERSONLIG HYGIENE:
    Allmenntilstand for øvrig og smerter vil være bestemmende for hvorvidt pasienten trenger hjelp for å ivareta personlig hygiene og påkledning. Er pasienten plaget med smerter er det viktig at smertestillende gis i god tid (en time) før stellet.
    Mange fallulykker skjer på badet i forbindelse med stell og påkledning. En ergoterapeut kan være behjelpelig med å finne frem til hensiktsmessige hjelpemidler, og tilpasse dem. Eksempler på hjelpemidler kan være skli-sikre matter på badegulv, toalettforhøyer, dusjstol, støttehåndtak og gripetang.
    I alle sammenhenger der pasienten trenger hjelp er det nødvendig å behandle pasienten svært forsiktig. Hos pasienter med osteoporose kan brudd oppstå kun ved at pleiepersonell trekker litt i armen eller ved at pasienten dumpes ned i en stol.
    Pasienter som har osteoporose eller av andre grunner er utsatt for bruddskader anbefales å bruke hoftebeskytter. Dette er underbenklær som er polstret på hoftene, og som vil dempe støt ved fall.
    Norsk Osteoporoseforening har på sin nettside tema-ark om valg av klær og sko ved osteoporose (http://www.nof-norge.org/info/temaark.htm )
SYKEPLEIETILTAK I FORHOLD TIL AKTIVITET OG HVILE
    Fysisk aktivitet er positivt for hele organismen. Den mekaniske belastningen som fysisk aktivitet gir på skjelettet stimulerer beindannelsen. Fysisk aktivitet styrker også muskler, og bedrer ballansen og koordinasjonen. Dette vi avhjelpe en eventuell ustøhet hos pasienter.
    På grunn av at pasienter med osteoporose kan bli kortere og krumrygget er det viktig at de informeres om viktigheten av å prøve å opprettholde en viss kroppsholdning. Dette vil bedre ballansen, styrke musklene og slik redusere falltendensen.
    Fallforebyggende tiltak er viktig. Gå-hjelpemidler kan være hensiktsmessig. Å fjerne løse matter og dørstokker kan redusere falltendensen hos eldre. Hvis pasienten har nedsatt syn er det viktig med godt lys og å ha brillene lett tilgjengelig slik at synet blir best mulig ved mobilisering og gjøremål.
    Dersom osteoporose medfører smerter er god smertelindring nødvendig for å kunne være i aktivitet og for å oppnå god hvile.
    Eldre pasienter bør, dersom det er mulig, tilbringe minst 15 minutter pr dag ute i sollys. Sollys produserer D-vitamin i huden og påvirker opptak av kalsium.
SYKEPLEIETILTAK I FORHOLD TIL ERNÆRING:
    Energirik og næringstett kost er anbefalt for pasienter med osteoporose. Et godt kosthold forebygger sykdommer og bedrer allmenntilstanden generelt. For de med osteoporose er det viktig å ha et fettlager for polstring og slik ha en ”støtpute” ved eventuelle fall. En lav kroppsvekt øker risikoen for osteoporose, og pasienter bør derfor veies regelmessig.
    Ved eventuelle brudd vil proteinrik, næringstett og energirik kost bedre bruddtilhelingen og forkorte behandlingstiden. Proteiner er byggesteiner i kroppen, og energi vil medføre økt aktivitet.
    Økt inntak av kalsium vil bedre beintettheten. Kalsium finnes i matvarer som ost og melk, grønne bladgrønnsaker, sardiner, skalldyr, mandler og korn. Appelsin har et høyt innhold av kalsium. Salt og koffein medfører tap av kalsium.
    Vitamin D trengs for å ta opp kalsium og bygge kalsium inn i skjelettet. Matvarer som er rike på D-vitaminer er tran og fet fisk (laks, ørret, sild, makrell, hellefisk). Margarin og smør er tilsatt D-vitamin. Melk, ost og mager fisk inneholder også små mengder med D-vitamin.
    Vitamin K aktiverer proteinet osteokalcin i beinvevet. Dette proteinet spiller en rolle i oppbygging og vedlikehold av beinmassen, og gjennom forskning er det funnet en sammenheng mellom K-vitamin i kosten og redusert risiko for hoftebrudd. Grønne grønnsaker inneholder mye K-vitamin.
    Vitamin C har en betydning for oppbygging av kollagen i skjelettet. Hvorvidt økt inntak av C-vitamin har en betydning i forhold til osteoporose er foreløpig uavklart.
    En pasient med osteoporose kan være plaget med obstipasjon.  Fiberrik kost er derfor anbefalt.
    Rikelig inntak av væske (30 ml / pr kg kroppsvekt/ døgn) er viktig for å frakte næringsstoffene rundt i kroppen, og forebygge eventuell obstipasjon og urinveisinfeksjon.
SYKEPLEIETILTAK I FORHOLD TIL ELIMINASJON:
    En pasient med osteoporose kan bli inkontinent, og få såkalt stressinkontinens. Dette skyldes at ved kompresjonsbrudd blir ryggsøylen kortere slik at det blir mindre plass til de indre organene. Dette vil da gi større press på urinblæren slik at ved økt trykk i magen (ved tunge løft, hosting eller nys) vil ikke bekkenbunns-muskulaturen klare å holde igjen og urinen presses ut. Det finnes mange gode inkontinens-hjelpemidler og det er viktig å finne frem til de hjelpemidlene som pasienten føler seg bekvem med. Ved inkontinens er det økt risiko for urinveisinfeksjon, og forebyggende tiltak må iverksettes.
    Ved kompresjonsbrudd i ryggsøylen blir ryggsøylen kortere. Når det blir mindre plass til indre organer vil maten gå tregere gjennom tarmen. Da vil mer væske suges opp og obstipasjon kan oppstå. Smertestillende medikamenter kan også gi obstipasjon. Smerter kan også medføre obstipasjon fordi pasienten ved smerter blir mer inaktiv. Dette gir langsomre tarmpassasje. Kalsiumpreparater kan også ha obstipasjon som bivirkning. For å forebygge obstipasjon er det viktig med fiberrik kost, rikelig drikke, aktivitet, regelmessige toalettvaner og regelmessige måltider. Dersom det er medisinene som er bakenforliggende årsak til obstipasjonen kan legen finne frem til andre typer medisiner. Kalsiumpreparater bør tas til mat, - morgen og kveld. Ved plagsom obstipasjon kan bruk av laxantia (avføringsmidler) være nødvendig.
SYKEPLEIETILTAK I FORHOLD TIL SMERTE:
Ved osteoporose kan ryggsmerter og smerter etter brudd være et problem. Smertelindrende tiltak kan være:
    Smertelindrende medisiner (analgetika). Det finnes mange smertelindrende medisiner på markedet, - både reseptfri og reseptpliktige. En lege vil finne frem til den typen som passer best for pasienten. Det er viktig å ta smertestillende medisiner med jevne tidsintervaller slik at smertetopper unngås.
    Noen pasienter har god smertelindring ved bruk av varme, for eksempel varmeputer eller varmeflasker. Siden eldre gjerne har nedsatt følesans må det passes på at temperaturen ikke er for høy slik at brannskader oppstår.
    Bruk av is kan også lindre smerter. Is-pakninger fås kjøpt på apotek. Det anbefales at ispakningene polstres med et klede eller håndkle slik at det ikke oppstår frostskader på huden.
    Smerter er et signal fra kroppen om at noe er galt, og det er derfor viktig å ta smertene på alvor. Dette gjøres ved å avlaste og hvile slik at smertefølelsen blir mindre.
    Smerter ved bruddskader i for eksempel håndledd eller ben kan lindres ved å holde bruddstedet høyt.
    Alternativ smertebehandling som akupunktur, fotsoneterapi og TNS har god smertelindrende effekt på enkelte pasienter med osteoporose.
OBSERVASJON:
Ovenfor osteoporose-pasienter må det observeres i forhold til symptomer på brudd, og om livsførselen er forenelig med sykdommen. En helsefagarbeider skal også observere virkning og bivirkning av medisiner. Fall må forebygges, og derfor er det viktig å eliminere de fall-feller som observeres.

NETTSTEDER HVOR DET ER MULIG Å INNHENTE FAGSTOFF OM OSTEOPOROSE:
•    http://www.nof-norge.org/
•    http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5670&MainArea_5661=5670:0:15,3302:1:0:0:::0:0&MainLeft_5670=5544:45548::1:5675:2:::0:0
•    http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/mat_og_helse/osteoporose_og_benbrudd_64371
•    http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/30486


Oppgaver

Generelt