Fagstoff

Jeg-budskap og du-budskap

Publisert: 03.05.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kommunikasjon

Det er en viktig forskjell mellom det som kalles jeg-budskap, og du-budskap. Om et barn har tatt noe jeg har sagt det ikke skal ta, så kan jeg for eksempel si: «Jeg liker ikke at du ikke hører på meg. Jeg sa du ikke skulle ta den. Jeg er redd for at den skal gå i stykker, og jeg trenger den for å gjøre ferdig ...»

Personlig kommunikasjonPersonlig kommunikasjon  

Sitat

Ingen er nødt til å være flink, men ingen kan slippe å være god.
Jean-Louis
Guez de Balzac,
ordtak.no

 Personlig kommunikasjonPersonlig kommunikasjon

Dette er et jeg-budskap, hvor jeg snakker om meg selv og min opplevelse i situasjonen, hva jeg selv har gjort og mine egne behov. Et du-budskap kunne for eksempel være: «Du er helt umulig, du hører aldri på meg.» Kjennetegnet på et du-budskap er at vi sier noe negativt og dømmer den andre. I hovedsak er jeg-budskap bedre enn du-budskap. Du-budskap skaper ofte avstand og en følelse av å bli verbalt angrepet, mens vi med et jeg-budskap oftere sier noe om våre egne behov og reaksjoner.

Dette innebærer også at vi må skille mellom barnet og visse ting barnet gjør. Om barnet for eksempel slår eller tar noe fra et annet barn, er et viktig at vi snakker om det barnet har gjort, ved for eksempel å si at det ikke er lov å slå, og at det gjør vondt.

Det vi bør unngå å gjøre, er å dømme barnet i seg selv, ved for eksempel å si at «nå var du slem», eller at det er slemt, umulig, vanskelig eller liknende. Denne type negative «du-budskap» om barnet bidrar til å svekke relasjonen mellom oss og barnet, og gjør det vanskeligere for oss å endre den negative atferden. Det kan også svekke barnets tro på seg selv og viljen barnet har til å samarbeide med oss.

Utfordringer til deg

 

Oppgaver

Praktisk stoff for