Fagstoff

Propaganda og psykologisk krigføring

Publisert: 23.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie  

Huskelappen

Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker for å få dem til å mene eller gjøre bestemte ting.

 

Propaganda blir brukt i krig for å mobilisere innbyggerne til kamp og for å svekke fienden.

 

Propagandaen skaper fiendebilder som er lette å hate.

 

Tysk postkort fra 1917Tysk postkort fra 1917. (Klikk for å se større versjon.)  

Reklame og propaganda bruker virkemidler som appellerer til følelsene.

 

I alle kriger er det viktig å skape et bilde av fienden som umoralske, slemme og umenneskelige.

 

 

Tokio Kid Say. Amerikansk propagandaplakat fra 2.verdenskrig.Tokio Kid Say. Amerikansk propagandaplakat fra 2. verdenskrig. (Klikk for større versjon.)  

 

 

Sovjetisk propagandaplakat for verdensrevolusjonen 1922Sovjetisk propagandaplakat for verdensrevolusjonen 1922

Hva er propaganda?

I vår tid blir begrepet propaganda brukt om bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. (Kilde: Store norske leksikon).

Propaganda og psykologisk krigføring

Propaganda er en viktig del av all krigføring. Til alle tider har det vært viktig å svekke fiendens moral, på samme måte som en hele tiden må styrke moralen i egne rekker. Bakgrunnen for psykologisk krigføring er ideen om å vinne krigen ved å ødelegge motstanderens vilje til å slåss.

Propaganda brukes ikke bare i krig. Men i en krigssituasjon vil propagandaen bli mye tydeligere, og virkemidlene blir sterkere enn når krigen bare foregår med psykologiske våpen.

Konstruerte fiendebilder

Når vi ser på hvordan fienden er framstilt i ulike kriger opp gjennom historien, blir vi overrasket over hvor primitiv denne propagandaen virker i dag. Da er det viktig å være bevisst de historiske rammene, eller den konteksten propagandaen er en del av. I krig dyrkes og framheves stereotypene. Tyskerne blir onde mennesker med brutale ansiktstrekk, japanere er skjevøyde gulinger som dreper alle på sin vei.

Slik sett blir propagandaen svært tidsavhengig. Plakater og propagandafilmer mister med en gang sin verdi når krigen er over, og nye holdninger skal innlæres.

På samme måte som bildet av tyskere og japanere måtte forandres da andre verdenskrig var slutt, måtte folk i Vesten på 1990-tallet lære at den tidligere hovedfienden i den kalde krigen, russerne, ikke var fiende lenger. Til gjengjeld oppsto snart nye fiendebilder, ikke minst etter 11. september 2001.

Profesjonelle produsenter

Psykologene står sentralt både i utviklingen av moderne reklame og når propagandakampanjer skal utformes. I begge tilfeller gjelder det å påvirke og overbevise, skremme og overtale.

Utviklingen av de moderne massemediene har ført til at de metodene propagandaen bruker, har forandret seg, men prinsippene er de samme gjennom hele historien. Propaganda kan brukes i alle tilgjengelige medier, alt fra hviskekampanjer (effektivt brukt av motstandsbevegelsen i Norge og Goebbels i Tyskland) til spredning av desinformasjon gjennom elektroniske medier.

Relatert innhold