Fagstoff

Propagandavirksomhet i 1. verdenskrig

Publisert: 23.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie  

Huskelappen

Propaganda og psykologisk krigføring var viktige våpen under 1. verdenskrig.

 

Engelskmennene brukte propaganda til å mobilisere befolkningen.

 

I USA ble alle tilgjengelige medier tatt i bruk i krigspropagandaen.

 

Britisk vervingsplakat i 1.verdenskrigBritisk vervingsplakat i 1. verdenskrig  

Både i England og USA var det viktig å få folk til å verve seg som soldater.

 

Sammenlign den britiske plakaten med den amerikanske plakaten nedenfor. Hvilken av dem tror du har sterkest appell til mottakerne?

 

Step into your place. Amerikansk propagandaplakat 1915Uncle Sam wants you. Amerikansk propagandaplakat 1916. (Klikk for større versjon.) 

I USA jobbet 150 000 medarbeidere med propagandavirksomhet under 1. verdenskrig. Det ble skapt en krigspsykose som overtraff alt en tidligere hadde opplevd, og det ble farlig å være av tysk avstamming i USA.

 

Tysk postkort fra 1.verdenskrigTysk postkort fra 1. verdenskrig

Krig med ord og bilder som våpen

Under første verdenskrig ble den moderne psykologiske krigføringen utviklet. Propagandaen ble rendyrket som en egen del av krigføringen. Den fikk stor betydning i de politiske konfrontasjonene og krigene som fant sted mellom de europeiske land i første del av 1900-tallet.

Militærstrategene oppdaget at propagandaavdelingene betydde vel så mye som de militære troppenes innsats på slagmarken. Bevisst manipulering med ord og bilder formet bestemte holdninger og oppfatninger av fienden, i pakt med det makthaverne ønsket.

Engelskmennene dyktigst

Engelskmennene var de dyktigste i propagandakrigen. I utgangspunktet var det ikke enighet i det britiske samfunnet om krigen. For å skape en enhetlig holdning og massiv forsvarsvilje gjaldt det å overtale og presse de motvillige. En laget derfor historier om de ville "hunerne" som opptrådte barbarisk og umenneskelig da de invaderte Belgia og Frankrike.

War Propaganda Bureau formidlet mye propaganda til de nøytrale landene for å vinne dem for sin sak, og opinionen i disse landene ble sterkt påvirket, blant annet i Norge, der avisene ble foret med skrekkhistorier om den tyske krigføringen. Hovedtemaet i den engelske propagandaen var at de allierte kjempet en krig for å "gjøre slutt på alle kriger". De kjempet for demokratiet, tyskerne kjempet for militærstaten.

Amerikanerne tar alle medier i bruk

Amerikanerne kom først inn i krigen i 1917, men de brukte da alle tilgjengelige ressurser i sin krigføring. Lederen for den amerikanske propagandaen, George Creel, uttrykte det på denne måten i sin bok How we advertised America: "Vi så på konflikten som en kamp om folks bevissthet, for å vinne folks overbevisning." Fronten befant seg i alle amerikanske hjem, og Creel så oppgaven som en gigantisk reklamekampanje, "verdens største reklameeventyr".

Creel og hans menn lyktes. Aldri før hadde USA opplevd en tilsvarende kampanje i omfang og intensitet. Alle tilgjengelige medier ble trukket inn, og krigsbudskapet ble gjennomført i presse og film, plakater og brosjyrer.

Tyskerne var amatører

Den tyske propagandaen syntes amatørmessig i forhold til den amerikanske og engelske. Etter krigen så mange tyskere på sin egen manglende psykologiske krigføring som en av hovedgrunnene til krigstapet.

Tyskerne klarte aldri å skape noen forståelse for sine politiske motiv med krigen, og deres egen propaganda druknet fullstendig i den mye mer effektive engelske påvirkningen. Analyser etter krigen viste at propagandavirksomheten hadde vært avgjørende når det gjaldt å innpode holdninger hos folk. De fascistiske og nazistiske organisasjonene som vokste fram i mellomkrigstiden, tok lærdom av dette.

Relatert innhold