Fagstoff

Norsk reklamehistorie 1945–2011

Publisert: 23.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie  

Huskelappen

Vareutvalget økte kraftig i etterkrigstida. Det ble kamp om forbrukernes oppmerksomhet.

Reklamen utstyrte derfor produktene med en tilleggsverdi.

 

Fotografier og kjendiser som rollemodeller ga reklamen troverdighet. 

 

I vår tid dominerer reklamen media og bybilde. Nye medier tas i bruk for å nå ut med direktereklame til forbrukerne.

 

Engelsk sigarettreklame fra 1940-talletEngelsk sigarettreklame fra 1940-tallet (klikk for å se større versjon). 

 

Etter krigen ble foto av krigshelter brukt for å gi produktene en tilleggsverdi. Hva oppnår forbrukeren som røyker dette sigarettmerket?

 

Reklame for Nilfisk støvsuger 1970Reklame for Nilfisk støvsuger 1970 (klikk for å se større versjon).

 

Reklame forteller mye om tida og samfunnet den ble til i. Kanskje kan vi forstå kvinnekampen på 70-tallet bedre ved å studere dette bildet?

 

Reklame kan også spille på nasjonal identitet.

Reklameannonse for Lerum eplemostReklameannonse for Lerum eplemost (klikk for å se video).

Sen kveld på Piccadilly Circus i LondonSen kveld på Piccadilly Circus i London

Kamp om forbrukernes oppmerksomhet

Etter krigen kom gjenoppbyggingsårene. Rasjonering og det magre vareutvalget fra krigen ble langsomt erstattet med stadig nye produkter i varehandelen, noe som krevde en aktiv markedsføring.

Varer innen samme produktgruppe konkurrerte med hverandre, og produktene ble stadig mer spesialiserte. Der en tidligere hadde en universalsåpe som dekket de fleste behov (Sunlight), fikk en nå egne såper for oppvask, håndvask, kroppsvask, hårvask, barnevask osv.

Dette ser vi igjen i reklamen, som skulle gjøre folk oppmerksom på hvor viktig det var å kjøpe egne såper for de ulike behov. Tannkremen fikk tilført all verdens tilleggsverdier og var ikke lenger ”bare” tannkrem, men et vitenskaplig utviklet produkt som skulle ta vare på tennene dine på beste måte og gi deg en egen ring av selvtillit.

Fotografiet lyver ikke

Den individuelle tegneren ble etter hvert erstattet av profesjonelle markedsførere og salgspsykologer som innførte spesialdesignede annonser for de ulike målgruppene. Foto ble mer og mer tatt i bruk, og reklamen ble i større grad resultatet av teamarbeid. Foto ble regnet for mer troverdig i reklamen, og man fant ut at det tiltrakk større oppmerksomhet enn tegninger.

Det var ikke noe nytt at kjendiser fra idretts- og kulturliv ble utnyttet i reklamen, men dette ble nå satt i system. Kjente figurer som Wesenlund og Heide Steen opptrådte i mange reklamer, og nye reklameord og begreper som "sjekkis" gikk inn i dagligspråket.

Påvirkning fra utlandet

På 1960-tallet ble norsk reklamebransje internasjonalisert, og de store verdensomspennende reklamebyråene etablerte seg i Norge, gjerne ved at de kjøpte opp de norske byråene. I dag dominerer de internasjonale reklamebyråene i det norske markedet.

Reklamefilm på kino ble en viktig markedskanal for produsentene, og de utenlandske reklamefilmene dominerte den stadig viktigere markedsføringen av livsstilsprodukter for ungdom. På 80-tallet begynte de reklamefinansierte TV-kanalene å vinne innpass i norske hjem via parabolantenner, og reklamen ble et fast innslag i mange av de mest populære kanalene.

Reklame i alle kanaler

Nye former for reklame ble innført, eller reklamen ble gjort mer synlig enn før, som produktreklame i spillefilmer og TV-serier. Musikkvideoer åpnet et nytt reklamemarked for musikk, og for barn kom tegnefilmene som kun hadde som formål å markedsføre lekeprodukt (He-Man, Pokemon). Direktereklame i postkassen (DM) økte i omfang, og stadig tjukkere papiraviser med  mange annonsebilag ble vanlig.

Utendørsreklame er ikke noe nytt, men den er stadig blitt mer dominerende og påtrengende i det offentlige rom, i form av lysreklamer, reklamesøyler, reklamer på bil og busser, veggflater osv. Klær som reklamerer for sitt eget produktnavn, er også noe forholdsvis nytt i reklameverdenen. Internett og sosiale nettverk har ført til at reklamen henvender seg direkte til deg, skreddersydd til deg og de interesser du har.

Et bilde på vår tid

En analyse av reklamer fra ulike tidsperioder vil vise at den på godt og vondt er et speilbilde av sin tid. Reklamen gjengir idealer og verdier i samfunnet, men reklamen er samtidig noe mer. De ulike reklameuttrykkene påvirker våre holdninger og ønsker og er med på å forme hverdagen og vårt forhold til verden omkring.

Reklamen påvirker oss som enkeltpersoner og som grupper, og ofte spiller den på nasjonal identitet, noe vi kan se av reklamehistorien. Samtidig er reklamen i Norge et stadig mer internasjonalt preg, noe som påvirker både språk og holdninger, bort fra det norske.