Fagstoff

Hvorfor er leken viktig for barn?

Publisert: 05.04.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bøtte og spade

Lek har ikke alltid vært sett på som viktig, verken av voksne flest eller av fagpersoner. Tidligere snakket man gjerne om lek som noe uviktig, og som en slags «tull og tøys» som barnet drev med. Det var i hvert fall ikke like viktig som det voksne drev med.

Barn leker med båt i sand. foto.Lek med båt 

 

Gutt leker med hageslange. Foto.Utelek 

 

Gutt som står på et snowboard. Foto.Skilek 

I de siste tiårene har det vært forsket mye på lek, og vi vet i dag at leken er veldig viktig for mange sider ved barnets utvikling. For eksempel er det et tegn på både fysisk og mental sunnhet at et barn leker. Det er også et tegn på at noe ikke stemmer når et barn sjeldent eller aldri leker.

Ulike utviklingsområder

Det har blitt fokusert mye på lek i barnehager, men etter hvert også i skolen. Vi vet i dag at leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling. Leken er også med på å utvikle kreativiteten og evnen til å løse problemer, og barnet lærer noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk.

Et barn vil for eksempel kunne eksperimentere med å slippe noe ned på bakken eller kaste noe. Det finner da ut at tingen faller i bakken, og kanskje at noe også går i stykker, eller spretter. Når barnet leker med andre barn eller voksne, lærer det hvordan ulike mennesker reagerer på ulike ting som skjer i leken. Det kan være om noen slår seg, ler av det som blir sagt eller gjort, blir sinte eller lei seg. De lærer å ta initiativet selv, finne på historier og aktiviteter, og å følge andres påfunn og ideer. Barnet lærer også å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, hvordan de skal dele på leker og så videre.

les mer

Selv om vi i dag vet mye om lek og generelt sett har et mer positivt syn på lek, så finnes det også krefter og tendenser i vår tid som kan redusere og begrense barns mulighet til å leke fritt ut fra sin egen motivasjon, egen kreativitet og egne interesser.
Det er for eksempel mange som ønsker at også barnehager i større grad skal fokusere på å lære barn akademiske ferdigheter som lesing og matematikk. Det er ikke nødvendigvis noe galt i seg selv, men måten det gjennomføres på, kan i noen tilfeller minske den tida barna har til fri lek. Jo flere aktiviteter de voksne vil at barna skal bruke tida på, og jo mer de voksne styrer aktivitetene, jo mindre tid har barna til fri lek. Når vi forsøker å få barna til å øve seg i ferdigheter gjennom ulike former for lek som de voksne styrer, er leken fremdeles styrt av en voksen, og ikke av barnet selv.

Endringer i måten barn bruker tida på
I dag bruker barn fra de er ganske små stadig mer tid foran en eller annen form for skjerm, enten det er fjernsynet, datamaskinen, et tv-spill, en mobiltelefon med spill eller lignende. Dette er en form for aktivitet der barnet er mindre fysisk aktivt enn det er i vanlig lek. Riktignok er barnet ikke helt passivt når det ser tv. Det følger med og tolker det det ser, men det sitter stille, og det følger et hendelsesforløp som andre har laget. Barnet kan heller ikke gjøre noe for å påvirke det som skjer på skjermen, og skjermen gir ingen respons på barnets opplevelser, initiativ, tanker og følelser overfor det som skjer. I dataspill er dette litt annerledes. Da styrer barnet selv mer, men «handlingen» er likevel sterkt strukturert av spillet, og barnet kan ikke i særlig grad påvirke spillets regler og handlingsforløp.

Barn lærer ikke like mye språk av å se et menneske som snakker fra en skjerm, som av å ha et ekte menneske sammen med seg som er opptatt av det det holder på med.

Beskytte den frie leken
Det er viktig å være oppmerksom på det vi har nevnt ovenfor, slik at vi kan «beskytte» barnas naturlige, aktive og egenmotiverte lek. Det kan vi gjøre ved å formidle en positiv holdning til fri lek både overfor barna og andre, ved å unnlate å gripe unødvendig inn og styre barnas lek, og ved å ha nok tid til å la barna å leke på eget initiativ, ut fra sine egne interesser og sin egen fantasi.

skjul

 

Utforske verden

I leken går det absolutt an å eksperimentere. Det er mange ulike måter å utrykke seg på og mange ulike måter å gjøre ting på. Barnas frie lek er ikke styrt av de voksnes regler og forventninger til hvordan ting skal gjøres. Dette gjør at barna får oppleve å ha kontrollen og ta initiativet selv. De kan følge sine egne impulser og ideer uten å bli styrt og ledet i så stor grad som de blir når voksne bestemmer hva som skal skje. Dette er viktig for at barna skal få utvikle sin egen selvopplevelse.

 

Fri lek, basert på egen motivasjon og eget initiativ

Lek er først og fremst noe barnet opplever som morsomt og gledesfylt – noe barnet har lyst til å gjøre av egen fri vilje. Leken er helt på barnas initiativ, enten de setter den i gang selv, eller har lyst til å være med på noe andre inviterer til. Barnet tenker ikke at «nå lærer jeg noe», eller «nå er jeg flink», og det opplever noe som vi kaller «flyt». Flyt er når barnet har liten indre motstand, kan glemme seg selv og bare være til stede i aktiviteten. Barnet har en sterk opplevelse av frihet og kan utfolde seg fritt.

Utfordringer til deg

   

 

Relatert innhold