Fagstoff

Kairós: rett ord til rett tid

Publisert: 15.03.2011 (09:22), Oppdatert: 15.06.2015 (13:12)

Talesituasjonen

  • kairós
    gresk ord som betyr "(rett) tidspunkt" eller "(god) anledning"

Et nyttig retorisk begrep er kairós (talesituasjonen). Det var den berømte taleren Górgias (ca. 485–380 f.Kr.) som innførte begrepet. Gorgias påpekte at den som vil lykkes med talen sin, må tilpasse den til talesituasjonen: anledning, sted, tid, publikum, stemning osv..

Møt en profesjonell taleskriver

Det har kommet til noen nye medier siden Gorgias' tid, men bortsett fra dette må dagens talere ta hensyn til nøyaktig de samme forholdene som den gang. I filmklippet nedenfor forteller en profesjonell taleskriver om arbeidet sitt. Hun bruker det moderne begrepet kontekst om talesituasjonen, men hun kunne like godt snakket om kairós.

Mina Gerhardsen, som blir intervjuet i dette filmklippet, skrev blant annet taler for Jens Stoltenberg.

 

Hun forklarer hvordan hun går fram når hun utarbeider en tale, og hun gir noen gode råd.

 

Les mer om Gorgias

Gorgias og sofistene

Gorgias hørte til de såkalte sofistene. Ordet kommer fra gresk sofía, "visdom"; sofistene var "visdomslærere", omreisende lærere i retorikk og politisk filosofi i gresk oldtid.

Sofistene interesserte seg særlig for kunnskapsteoretiske spørsmål. De var skeptiske til idéen om en objektiv virkelighet. De viste til at vi bare kan erkjenne verden rundt oss gjennom sansene og observasjonene våre, og at alle mennesker derfor har en subjektiv og begrenset oppfatning av virkeligheten. Vi kan ikke en gang stole på at to mennesker som er vitne til samme hendelse, vil oppfatte den på nøyaktig samme måten.

Protágoras, en framtredende sofist, preget det kjente uttrykket "mennesket er målet for alle ting", det vil si målestokken for alt. Med dette mente han at det ikke fins noen allmenngyldige verdier eller absolutte sannheter – alle verdier og sannheter er menneskeskapte og relative, og de kan endre seg. Det er ikke tilfeldig at sofistene var eksperter i kunsten å overtale!

Kilder

 

Eide, T. (1990) Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Fafner, J. (1982) Tanke og tale. Den retoriske tradisjon i Vesteuropa. København: C.A. Reitzels Forlag.

 

Gresk oldtid (udatert) www.intermedia.uio.no/ariadne/idehistorie/idehistoriske-epoker/oldtiden/gresk-oldtid [nedlasta 14. mars 2011].

skjul

 

Jakob Semb Aasmundsen (19) er den yngste som har holdt 17. mai-tale i Tønsberg. Han innledet med: “Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist. Jeg er ateist. Og jeg er homofil.” Talen ble ikke like godt mottatt av alle. Hvorfor?

Jakob Semb Aasmundsen taler på 17. mai 2015.Jakob Semb Aasmundsen taler på 17. mai 2015. 

17. mai talen til feminist, ateist og homofile Jakob Semb Aasmundsen .

 

Svar på spørsmålene nedenfor:

 

  1. Forklar begrepet kairós; nevn også to uttrykk som kan brukes som synonymer til kairós.
  2. Hva er jobben til Mina Gerhardsen?
  3. Gerhardsen nevner en rekke forhold som hun må ta hensyn til når hun skal utforme en tale. Nevn dem.
  4. I videoen får vi se Jens Stoltenberg i to ulike talesituasjoner. Hvilke? 
  5. Hva er Gerhardsens (litt humoristiske) definisjon på en god tale? 
  6. Hvilken funksjon har innledning, hoveddel og avslutning i en politisk tale, ifølge henne?
  7. Hva er det største utfordringen for henne når hun skriver en tale for en annen person?
  8. Hvordan samarbeider hun med Jens Stoltenberg om talene han skal holde?
  9. Hvordan kan en politisk tale bli interessant også for en vanlig borger?
  10. Hvem kvalitetssikrer innholdet i talene til statsministeren, og hvorfor?
  11. Hva kan løfte en tale fra "grei" til "glitrende"?
  12. Hvilket tips kommer hun med til slutt?
Relatert innhold

Aktuelt stoff

Generelt