Fagstoff

Moderne systematikk

Publisert: 12.04.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fylogenetisk tre

Etter at evolusjon ble akseptert som et faktum, ønsket man at levende organismer skulle klassifiseres ut fra slektskap og ikke bare likhet (selv om likhet ofte tyder på slektskap). Dette har man i stor grad vært enige om siden, men det har vært – og er – fortsatt mange syn på hvordan man best oppnår en slik klassifikasjon.

 DNA. Illustrasjon.Kunnskapen om DNA har gitt vitenskapen en rekke nye muligheter blant annet innen systematikken.   

 

Monofyletiske grupper

Illustrasjon av monofyletisk gruppeMonofyletisk gruppe – alle medlemmene i gruppa skal ha en felles forfar, og alle etterkommerne etter denne forfaren skal være med i gruppa.  

 

Parafyletiske grupper

Illustrasjon av parafyletisk gruppeParafyletisk gruppe – alle medlemmene i gruppa skal ha en felles forfar, men ikke alle etterkommerne etter denne er med.  

 

Polyfyletiske grupper

Illustrasjon av polyfyletisk gruppePolyfyletisk gruppe – grupper med medlemmer som har ulike forfedre.   


Logoen til NorBOL. En DNA tråd rundt norgeskartet.NorBOL (Norwegian Barcode of Life) – visjonen er å lage et referansebibliotek av artsspesifikke, standardiserte DNA-sekvenser (strekkoder) av arter i Norge.     

Slektskapstre (fylogeni)

Det finnes bare ett riktig slektskapstre (fylogeni), men vi kan jo ikke vite sikkert hvordan dette ser ut! Slektskapstrærne vi lager, er egentlig hypoteser om det evolusjonære slektskapet mellom organismene. I en studie brukes alltid et utvalg data og en valgt analysemetode, og andre valg kan gi andre resultater. En fylogeni og en klassifikasjon er ikke nødvendigvis det samme, og det er ikke alltid opplagt hvordan en fylogeni best skal ”oversettes”. Mange systematikere i dag jobber ikke med klassifikasjon, men nøyer seg med å lage slektskapstrær til andre formål eller som et mål i seg selv. Andre systematikere bruker slektskapstrær som ett av flere verktøy til å klassifisere organismer.

Monofyletiske grupper

De mest brukte metodene i dag er såkalte fylogenetiske metoder (kladistikk) som avdekker slektskap ved å se på likhet i én bestemt type karakter, nemlig karakterer som representerer evolusjonære nyvinninger. Innenfor fylogenetisk klassifikasjon skal alle grupper, uansett nivå, være det som kalles monofyletiske. Det betyr at alle medlemmene i gruppa skal ha en felles forfar, og at alle etterkommerne etter denne forfaren skal være med i gruppa.

Parafyletiske og polyfyletiske grupper

Ønsket om monofyletiske grupper har ført til store endringer siden mange av gruppene som har vært anerkjent/godtatt tidligere, har vist seg å være parafyletiske. At en gruppe er parafyletisk, betyr at alle medlemmene i gruppa har én felles forfar, men at alle etterkommerne etter denne ikke er med. Slike grupper har gjerne blitt klassifisert som gruppe basert på at arten(e) hadde likheter i tidligere oppståtte karaktertrekk, men i dag har artene i gruppa ett eller flere nyoppståtte karaktertrekk som ikke er like.
Noen mener at man må kunne godta slike grupper i en klassifikasjon fordi man også bør ta hensyn til hvor store endringer som har skjedd innen de ulike linjene.

Krypdyr (reptiler) er et eksempel på en parafyletisk gruppe. les mer

Fuglene er nærmere i slekt med (det vil si at de har en felles forfar av nyere dato) krokodillene enn hva de andre krypdyrene er. Krypdyrene er kjennetegnet ved at de har en rekke gamle karaktertrekk (blant annet er de vekselvarme og skjellkledde), og ved at de mangler noen oppståtte karaktertrekk (fjær, vinger, hule knokler og andre trekk knyttet til tilpasning til et liv i luften). Tilhengerne av ren fylogenetisk klassifikasjon godtar ikke krypdyr som gruppe, men vil inkludere fuglene også. Tilhengerne av det som kalles evolusjonær klassifikasjon, mener at ettersom fuglene har gjennomgått så store endringer, er det i orden at krypdyrene beholdes som en gruppe selv om den er parafyletisk. skjul

Såkalte polyfyletiske grupper, altså grupper med medlemmer som har ulike forfedre, er alle enige om at er uønsket i en biologisk klassifikasjon.

Datateknologi og molekylærbiologi: viktige faktorer til endringer innen systematikken

Det er spesielt to faktorer som har vært viktige for utviklingen innen systematikkfaget de siste tiårene. Den ene faktoren er utviklingen av datateknologien, som har gjort det mulig å analysere svært store datasett med delvis svært kompliserte modeller, og den andre er den økte tilgangen på molekylære karakterer. Tidligere brukte man stort sett morfologiske karakterer, inkludert anatomiske. De siste tiårene har man gjennom ulike molekylære metoder åpnet et skattkammer med en nærmest uuttømmelig mengde data, nemlig DNA. Det er likevel viktig å huske på at mange moderne analysemetoder like gjerne kan brukes på morfologiske som på molekylære karakterer, og at det også finnes fordeler og ulemper med begge.

Artsspesifikke "strekkoder"

Noen mener at DNA er alt man trenger for å gjenkjenne (og beskrive) arter, og det jobbes seriøst med å kartlegge ”strekkoder” for ulike arter basert på genetiske kriterier. NorBOL (Norwegian Barcode of Life) er den norske representanten for det globale nettverket Ineternational Barcoding of Life, og deres visjon er å lage et referansebibliotek av artsspesifikke, standardiserte DNA-sekvenser (strekkoder) av arter i norsk fauna og flora.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold