Fagstoff

Hva er en art?

Publisert: 18.04.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Hai og delfin

Arten regnes som den grunnleggende enheten i systematikken, og alle har vi en idé om hva en art er. Men hva er egentlig en art? Har vi en klar, udiskutabel vitenskapelig definisjon av artsbegrepet?

”Det ligger imidlertid i sakens natur, ikke minst fordi arten er flyktig under evolusjonens og evighetens perspektiv, at noe endelig, allmenngyldig og objektivt artskriterium er utenfor rekkevidde.”
(Dag O. Hessen, 2005)

 

 Løvsanger i toppen av et treLøvsanger.
Opphavsmann: Aviceda
  

To sangere, en løvsanger (over) og en gransanger (under), som er så vanskelig å skille morfologisk fra hverandre at det kun er eksperter som greier det.

 

Fuglen gransanger som sitter på en kvist.Gransanger.
Opphavsmann: Hans Hillewaert
  

Muldyr - hybrid mellom esel og hestMuldyr.
Fotograf: Einar Faanes
  

Muldyr er en hybrid mellom eselhingst og hestehoppe. Muldyrene er normalt ikke forplantningsdyktige og defineres ikke som en egen art.

 

 

Illustrasjon av et forgreinet fylogenetisk treOver kan du se et generelt eksempel på hvordan et fylogenetisk tre kan se ut. Fylogenetiske trær viser slektskap mellom arter eller grupper i systematikken.
Opphavsmann: Lode
      


To hunder med svært forskjellig størrelse.Disse hundene er temmelig forskjellige, men de tilhører samme art.
Opphavsmann: animalsZone

Arten – den grunnleggende enheten

Arten er den grunnleggende enheten i systematikk og klassifikasjon. Selve ordet art kommer fra latin og betyr ”å se på”. Carl von Linné (1707–1778), som regnes som systematikkens far, så på arten som noe uforanderlig og skapt av Gud (et typologisk artsbegrep). Dette synet ble etter hvert utfordret ikke minst med bakgrunn i Charles Darwin (1809–1882) og boka hans On the origin of species (1859). Darwin mente at alle arter har utviklet seg fra en felles forfar.

Å definere begrepet art

De fleste har en intuitiv formening om hva en art er. Det har likevel vist seg å være svært vanskelig å definere begrepet art på en ensartet måte som alle finner riktig. Det finnes i dag flere titalls artsbegreper, og alle har en eller annen svakhet ved seg. Noen fungerer bra for enkelte organismegrupper, men ikke for andre, og noen er lette å bruke i praksis, mens andre er mer teoretiske. Valg av artsbegrep vil derfor styres både av hvilken organismegruppe og hvilket fagfelt man jobber med. Noen av de mest kjente og brukte artsbegrepene er:

Det morfologiske artsbegrepet

Det morfologiske artsbegrepet har sin opprinnelse i det typologiske artsbegrepet til Linné som benyttet seg av morfologiske trekk, men som så på arten som noe uforanderlig. Det morfologiske artsbegrepet definerer en art som en gruppe individer som ligner hverandre, og som vil være forskjellige fra andre grupper av individer. Dette artsbegrepet har ingen teoretisk forankring, men i praksis er det ofte morfologi som brukes til å avgrense arter. Det sies imidlertid ikke noe om hvor stor variasjon man skal tillate innenfor en art. I tillegg skaper dette artsbegrepet, satt på spissen, problemer for arter som endres morfologisk i løpet av livet (f.eks. rumpetroll – frosk).

 

Det biologiske artsbegrepet

Det biologiske artsbegrepet ble lansert av zoologen Ernst Mayr i 1940-årene og er nok det mest kjente artsbegrepet. En art defineres her som en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi fertilt (fruktbart) avkom. Svakheten med denne definisjonen er at den ikke tar hensyn til arter som formerer seg ukjønnet (celledeling, knoppskyting, jomfrufødsel etc.), samt at den bare fungerer på individer i reproduktiv alder. Selv om dette artsbegrepet har svært stor betydning innenfor studier av artsdannelse, tester man sjelden ut hvorvidt individer kan produsere fertilt avkom i praktisk artsbestemmelse.

 

Det evolusjonære artsbegrepet

Det evolusjonære artsbegrepet ble først foreslått i 1960-årene, og mange ulike varianter har senere kommet til. Dette er et artsbegrep med stor teoretisk tyngde som definerer en art som en linje (en serie avkom som går tilbake til et felles opphav) som utvikler seg atskilt fra andre slike linjer. Dette artsbegrepet gir imidlertid ingen kriterier for hvordan slike evolusjonære arter skal avgrenses i praksis. Ulike artsbegreper som betegnes som "fylogenetiske" kan ses på som en videreføring av det evolusjonære artsbegrepet hvor ulike kriterier (f.eks. monofyli) gis for hvordan arter skal avgrenses i praksis. Disse artsbegrepene er gjerne nært koblet til slektskapsanalyser (fylogenetiske analyser) basert på DNA- eller morfologikarakterer.

 

Det økologiske artsbegrepet

Det økologiske artsbegrepet ble introdusert i midten av 70-årene. Definisjonen av det økologiske artsbegrepet tar utgangspunkt i de nisjene som individene utnytter, og den sier at en art er en gruppe individer som okkuperer en bestemt økologisk nisje. Felles økologi med påfølgende likt seleksjonspress holder medlemmene av hver art sammen. Teoretisk er dette et interessant artsbegrep, men i praksis er ikke dette et enkelt artsbegrep å anvende.

Sammenligning av artsbegreper

Det er viktig å huske på at det er forskjell på hvordan man gjenkjenner arter, og hvordan begrepet art defineres. Sammenligning av noen av disse artsbegrepene blir derfor litt som å sammenligne epler og pærer. Det morfologiske artsbegrepet sier i grunnen bare at en art er et sett individer som ligner hverandre, og ikke noe mer. Morfologi brukes ofte (som redskap) for å gjenkjenne en art uavhengig av artsbegrep.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Fagstoff