Fagstoff

Livsstilskriterier

Publisert: 11.07.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Brettseilere på surfebrett

Livsstilen vår er et produkt av interesser og holdninger. Den sier noe om hvordan vi lever, hva vi bruker tid og penger på, og hvordan vi prioriterer i hverdagen. Dersom vi for eksempel elsker å drive med vindsurfing, vil vi helt sikkert også reise til steder der det er gode forhold for surfing, og vi bruker gjerne en del penger på hobbyen vår.

Bilde av en ung jente som sender sms med mobiltelefon.Det er de unge som er mest interessert i siste nytt på mobil-fronten.

 

 

 

Bilde av en travel forretningskvinne.En young aspiring professional, såkalt japp, på vei til neste møte.

 

 

 

Bilde av et par som har det hyggelig hjemme.Et par uten barn har vanligvis både mer fritid og mer penger til eget forbruk enn det småbarnsforeldre har.

 

 

 

Bilde av et ektepar som soler seg.«Dessert-generasjonen» nyter pensjonisttilværelsen!

Si meg hva du kjøper …

Produktene vi kjøper og bruker, reflekterer i stor grad livsstilen vår. For eksempel vil en som er friluftsinteressert, handle mye sports- og fritidsutstyr. En som liker å gå i teatret, vil bruke penger på billetter til teater-, opera- og ballettforestillinger.

Bedriftene bruker i stadig større grad livsstilssegmentering for å nå frem til sine utvalgte segmenter på en effektiv måte. Kanskje kommer dette av at vi som forbrukere i den vestlige verden har blitt så godt vant at vi kan og vil handle mer og mer spesialiserte produkter? Samfunnet vårt dyrker individet og dets egenart – på godt og vondt.

… og jeg skal si deg hvem du er

Segmentering med utgangspunkt i livsstil skaper stereotypier, det vil si sekkebetegnelser for hvordan forbrukerne bruker sin tid og sine penger. Slik sett gir psykografisk segmentering uten tvil et forenklet bilde av virkeligheten, som ikke alltid er helt riktig. Likevel er det svært nyttig for en markedsfører å klare å finne fellestrekk ved en gruppe mennesker som kan utgjøre en målgruppe.

Opp gjennom tidene har vi hatt mange betegnelser på grupper av forbrukere vi ser på som like. Her er noen:

Japper

YAPs, Young Aspiring Professionals, eller japper på norsk, er en gruppe som fikk navnet sitt på 1980-tallet. 80-tallet var en periode med sterk økonomisk vekst og ble kalt jappetiden. Jappene er unge og vellykkede mennesker med høy utdannelse og høy inntekt. De bor i byen, smykker seg med statussymboler som fine biler og kostbare klokker, kler seg konservativt, jobber mye og inntar ofte mellomleder- og topplederjobber.

DINKs

Dual Income, No Kids: Som navnet sier – to inntekter, ingen barn. De som tilhører denne gruppen, har mer penger som de kan bruke på seg selv, på reiser, hus, biler, kultur og så videre.

68-generasjonen

Denne gruppen omfatter mange av dem som var unge voksne i 1968. De omtales som radikale og anti-auoritære, de protesterte mot Vietnam-krigen og var representanter for «Flower-power»-bevegelsen. De har blitt beskrevet som «dessert-generasjonen», som var opptatt av egen velferd og selvrealisering, med som hadde tvilsom moral og manglende evne til å ta vare på barna sine. Vel, dette er dine besteforeldres generasjon, du får vurdere selv om beskrivelsen stemmer!

Se videoklippet nedenfor. Hvordan vil du beskrive hippiekulturen med hensyn til forbruk?