Fagstoff

Nomenklatur (navnsetting)

Publisert: 02.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ørret

Det er viktig å kunne kommunisere om biologisk informasjon på tvers av landegrenser. For å unngå misforståelser er det nødvendig at alle arter og organismegrupper har unike navn. Alle arter og organismegrupper får derfor vitenskapelige, godkjente navn som følger internasjonale regler for navnsetting.

”The purpose of formal nomenclature is to provide a precise, simple, and stable system of unique names used by scientists in all countries.”
(Traverse, 1996)

 

 

Titelsiden av boken Species plantarum av LinneForsiden av boka Species plantarum av Carl von Linné.
Fotograf: Brya
Opphavsmann: Valérie75
   

Binær nomenklatur gjennomføres konsekvent for plantene første gang i boka Species plantarum, 10.utgave (1753), av Linné.

 

Bilde av den fiolette blomsten RødknappRødknapp (Knautia arvensis).
Opphavsmann: H. Zell
    

Rødknapp (Knautia arvensis) har fått sitt navn etter den tyske botanikeren dr. Knaut samt arvensis som betyr "noe som hører åkeren eller dyrket mark til".

 

En av verdens største kjøttetende planteNepenthes attenboroughii.
Opphavsmann: Dr. Alastair Robinson
 

Den kjøttetende planten Nepenthes attenboroughii er oppkalt etter sir David Attenborough, den kjente naturfilmskaperen. Dette er ikke den eneste arten som er oppkalt etter en kjendis. Det eksisterer mange kuriositeter innen navnsetting.

Hvorfor ha vitenskapelige navn?

Forskning pågår i alle deler av verden og på alle verdens språk. For å kunne kommunisere om biologisk informasjon er det viktig at det eksisterer en universell forståelse for hvilke arter eller andre organismegrupper det snakkes om. Nomenklatur er et regelverk for navnsetting av arter. Det eksisterer en rekke regler som må følges ved navnsetting av organismer for at de skal bli gyldige, og disse standardene er gitt av International Code of Botanical Nomenclature og International Code of Zoological Nomenclature.

Binær nomenklatur

Det vitenskapelige språket som oftest benyttes til navnsetting av arter, er latin (men også noen ganger gresk). Årsaken til det er at latin regnes som et dødt språk som derfor ikke er i endring. Artene får navn etter det som kalles binær nomenklatur. Dette innebærer at de får et slektsnavn og et artsnavn (artsepitet), altså et toleddet navn (binært), som sammen er unikt for en gitt art. Slektsnavnet skrives med stor forbokstav, mens artsnavnet skrives med små bokstaver. I tillegg skal det vitenskapelige navnet skrives i kursiv.

Nomenklatur vist med to arter innen samme slekt:

Corvus corone          (slekt + art)    kråke
Corvus corax            (slekt + art)    ravn

Kråke og raven i vinterlandskap.Ut frå de vitenskapelige navnene til kråke Corvus corone og ravn Corvus corax ser vi at det er to arter fra samme slekt.
Fotograf: Jarl Fr. Erichsen

Autornavnet følger etter artens vitenskapelige navn, men det benyttes som oftest i spesiallitteratur, som i florabøker. Autornavnet er navnet på den personen (forfatteren) som først satte navn på arten, og autornavnet blir gjerne forkortet (Parus major L. – hvor L står for Carl von Linné).

Navnets betydning

Artenes vitenskapelige navn har som oftest en mening, selv om noen er vilkårlig laget. Navnet til arten kan være gitt av artens voksested eller utseende, eller det kan være oppkalt etter personer som har hatt betydning for arten, eller oppdageren.
Et eksempel er blomsten linnea. Det vitenskapelige navnet til denne blomsten er Linnaéa boreális, og det kommer av at dette var en blomst Carl von Linné var særdeles begeistret for, og at det er en plante som vokser i nordlige områder.

Bilde av planten Linnaea borealis 

 

Linnaéa boreális
  • Linnaéa – oppkalt etter Carl von Linné
  • boreális – nordlig

Linné og nomenklaturen

Det var Linné som startet med dette enhetlige og logiske systemet for navnsetting av organismer. Han benyttet dette systemet første gang konsekvent i sitt arbeid innen botanikken med Species plantarum fra 1753, men overførte det etter hvert også til zoologien i den 10. utgaven av Systema Naturae. Denne formen for navnsetting er kanskje den viktigste og best bevarte arven etter Linné innen systematikken. Før dette var artene navngitt på så mange ulike måter og språk at det var bortimot umulig å kommunisere på tvers av landegrenser.

I tillegg til de vitenskapelige navnene jobbes det med å lage godkjente norske navn på norske arter. Siden 2009 har Artsdatabanken (artsnavnebasen) vært den offisielle forvalteren av anbefalte norske navn.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold