Fagstoff

Smittevern i helsetjenesten

Publisert: 31.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Plakat med teskten "luft- og kontaksmitte". Foto.

Nosokomiale infeksjoner (sykehusinfeksjoner) påfører samfunnet økte kostnader på kanskje inntil én milliard kroner i året på grunn av flere liggedøgn, mer behandling og lignende. Ikke minst påfører infeksjonene pasientene smerter og lidelser.

En nosokomial infeksjon (sykehusinfeksjon) er en infeksjon som oppstår under eller etter og som følge av opphold i sykehus eller annen helseinstitusjon.

Først og fremst er det pasientene som blir påført infeksjoner gjennom pleie, undersøkelse og behandling, men også vi som er helsepersonell, kan få infeksjoner som følge av arbeidet vårt.

De vanligste nosokomiale infeksjonene er urinveisinfeksjoner (ca. 25 prosent i sykehus og 50 prosent i sykehjem), sårinfeksjoner (ca. 28 prosent i sykehus og 6 prosent i sykehjem – i sykehjem er det også ca. 20 prosent hudinfeksjoner), nedre luftveisinfeksjoner (ca. 30 prosent i sykehus og 19 prosent i sykehjem) og infeksjoner i blodsystemet som er økende (ca. 15 prosent i sykehus).

Infeksjoner med MRSA (resistente gule stafylokokker) er også et økende problem.

Flere tall om nosokomiale infeksjoner

  • urinveisinfeksjoner: ca. 25 prosent i sykehus og 50 prosent i sykehjem
  • sårinfeksjoner: ca. 28 prosent i sykehus og 6 prosent i sykehjem – i sykehjem er det også ca. 20 prosent hudinfeksjoner
  • nedre luftveisinfeksjoner: ca. 30 prosent i sykehus og 19 prosent i sykehjem
  • infeksjoner i blodsystemet er økende (ca. 15 prosent i sykehus)
 

Infeksjonskontrollprogram

Fem til ti prosent av alle pasienter i helsetjenesten får en nosokomial infeksjon. Undersøkelser viser at vi kan redusere forekomsten av infeksjoner med opptil 30 prosent ved å ha gode rutiner og nok og riktig personell. Det kan vi sikre gjennom et velfungerende infeksjonskontrollprogram.

 

Forskrift om smittevern i helsetjenesten pålegger alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram.

Forskriften anbefaler også at helseinstitusjonene har tilstrekkelig helsearbeidere med smittevernkompetanse (hygienesykepleiere og smittevernleger).

Infeksjonskontrollprogrammet skal inneholde to hovedelementer:

  • infeksjonsovervåking
  • infeksjonsforebygging
Infeksjonsovervåking handler om å registrere infeksjoner, analysere utbrudd og rapportere dem. Dette gjøres gjennom analyser av laboratorieprøver og registrering av antall infeksjoner på et gitt tidspunkt (prevalensundersøkelser).

Med infeksjonsforebygging mener vi alle tiltak som har til hensikt å redusere risikoen for nosokomiale infeksjoner. Det omfatter skriftlige prosedyrer knyttet til undersøkelse, behandling og pleie. De skal blant annet omfatte forebygging av urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og infeksjoner i blodsystemet. Retningslinjer for håndhygiene, arbeidsantrekk, rengjøring, desinfeksjon og så videre er en del av disse prosedyrene.

 

Oppgave 1

Diskuter i grupper hva som kan være årsakene til nosokomiale infeksjoner.
Vent med å se svaret til etter at dere har diskutert mulige årsaker.

Hvor mange klarte dere?

 

 

Årsakene til nosokomiale infeksjoner: les mer
  • Ukritisk og høyt forbruk av antibiotika som kan føre til at mikroorganismer utvikler resistens (motstandsdyktighet mot antibiotika).
  •  Økt bruk av instrument ved behandling og undersøkelser (katetre, skop og liknende).
  • Dårlige pasienter – pasienter i helseinstitusjoner er i dag både eldre og dårligere enn for bare noen tiår tilbake.
  • Tett belegg med korridorpasienter og flere pasienter på hvert rom.
  • Effektivisering og rasjonalisering driver opp tempoet.
  • Økt spesialisering fører til at mange ulike grupper av personell er i kontakt med et stort antall pasienter som skal til undersøkelse og behandling.
  • Svikt i hygienerutinene
skjul

 

  

Oppgave 2

Finn eksempler på spesialiseringer som gjør at mange personellgrupper går fra avdeling til avdeling og har kontakt med et stort antall pasienter på sykehus.
Diskuter dette i grupper før dere ser på eksemplene under.

 

 

Noen personalgrupper som går mellom avdelinger på et sykehus: les mer
  • Bioingeniører som tar blodprøver.
  • Portører som frakter pasienter mellom avdelinger, til og fra undersøkelser, operasjoner osv.
  • Prest.
  • Spesialister fra andre avdelinger (kirurger som ser til medisinske pasienter, spesialister fra en annen grein av kirurgi eller medisin som ser til pasienter på andre kirurgiske/medisinske poster, psykiater, psykolog osv).
skjul

 

 

Kanskje dere fant flere eksempel?

  

Relatert innhold