Fagstoff

Lover og retningslinjer for å hindre smitte

Publisert: 30.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Riksvåpenet, Norges lover. Foto.

Flere lover og forskrifter er med på å bestemme hvordan vi skal håndtere hygienen i helsetjenesten.

Smittevernloven (lov av 5. aug. 1994, sist endret 1.1.2008) har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer gjennom forebygging.

Spesialisthelsetjenesteloven (lov av 2. juli 1999) pålegger sykehusene å ha et kvalitetsutvalg, samt å melde om blant annet sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner).

Kommunehelsetjenesteloven (lov av 19. nov. 1982) pålegger kommunene å ha tjenester for å fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte.

Helsepersonelloven (lov av 2. juli 1999) pålegger oss som helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp. Det betyr blant annet at vi har plikt til å etterleve anerkjente normer og retningslinjer for å hindre smitte.

Arbeidsmiljøloven (lov av 17. juni 2005) skal verne oss som arbeidstakere mot smittsomme sykdommer gjennom blant annet HMS-tiltak (helse, miljø og sikkerhet) (kapittel 3). § 4–5 handler om kontakt med biologisk og kjemisk materiale. Kapittel 5 tar for seg registrerings- og meldeplikten som gjelder ved skade og sykdom.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) har utviklet en rekke nasjonale retningslinjer og veiledere for å hjelpe oss med å forebygge smitte. Alle helsetjenester skal i tillegg ha sine egne retningslinjer for forebygging etter forskrift om smittevern i helsetjenesten. Denne forskriften pålegger institusjoner under spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven å ha et eget infeksjonskontrollprogram og nødvendig antall helsepersonell som hygienesykepleiere og leger med innsikt i infeksjonsforebygging (jamfør kapittel 2 Smittevern i helsetjenesten).

Helsedepartementet har utarbeidet en Handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner.

Det er staten gjennom fylkeslegen som kontrollerer at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten etterlever disse lovene og retningslinjene.