Fagstoff

Kilder og kildekritikk

Publisert: 23.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

MIKverksted reporteren sidespalte   

Huskelappen

Kilder kan være skriftlige, muntlige, observasjoner eller paratviten.  

 

En journalist bør som oftest bruke flere kilder.

 

Vær varsom-plakaten pålegger journalisten å utøve kildekritikk.

 

Kildekritikk betyr å vurdere om kilden er relevant og troverdig.

 

Offentlige kilder er i utgangspunktet mer troverdige enn private kilder.

TV2 om kildekritikk. Denne videoen er laget for Kampanje for journalistikk.

Relevant og troverdig informasjon

Journalister er avhengig av å kunne bruke mange forskjellige kilder når de jobber med en sak.

  • skriftlige kilder
  • muntlige kilder
  • observasjon
  • paratviten

Kildene må være relevante. Det vil si at de personene journalisten henter informasjon fra, må ha kunnskap og erfaring som kan kaste lys over saken. I tillegg bør kildene være troverdige. Journalisten må kunne stole på at det kilden forteller, er sant.

Vær varsom-plakaten pålegger journalister å utøve kildekritikk. Journalisten må kunne vurdere hvilken kvalitet en kilde har, og identifisere dem som gir falsk eller villedende informasjon.

Skriftlige kilder

Eksempler på skriftlige kilder er bøker, artikler, offentlige dokumenter og register. Slike kilder er som oftest kvalitetssikret i utgangspunktet og tydelig merket med forfatter eller avsender. Men selv store mediebedrifter har blitt lurt av falske dokumenter. Det tyske magasinet ”Stern” trykket i 1983 det de trodde var Hitlers dagbøker. De ble senere avslørt som falske.

I dag er trolig Internett det arbeidsredskapet journalister bruker mest. Å "google” er en vanlig måte å søke informasjon på. Men de store søkemotorene, som for eksempel Google, kvalitetssikrer ikke hvilke sider du først treffer på. Den viktigste og mest relevante informasjonen kan være vanskelig å finne.

Dum og deilig

Knutsen og LudvigsenKnutsen og Ludvigsen 

I 2001 klarte journalist Amund Hestsveen å lure hele Presse-Norge til å tro at Knutsen og Ludvigsens hitlåt Dum og deilig var blitt en populær DJ-låt i Thailands hovedstad Bangkok.

 

Åtte år etter stod han frem med historien på en journalistkonferanse.

 

Saken viser hvor lett det er å la seg lure.
– Grundig kildekritikk er viktig for medienes troverdighet, sier Amund Hestsveen.


Vårt Land-reporter bak journalistspøk  


 

Det går raskt å finne informasjon i nettbaserte oppslagsverk, som for eksempel Wikipedia. Men informasjonen du finner på Internett, er ikke alltid kvalitetssikret. Noen avsendere har lite kunnskap om det de skriver om, og noen legger ut villedende informasjon for å fremme egne interesser. Det finnes eksempler på at falske nyheter har blitt plukket opp av flere nettaviser og spredt verden rundt før saken har blitt avkreftet. Slike falske historier blir kalt for ”avisender”. 

Når du bruker internettkilder, må du selv sjekke hvem avsenderen er, og om opplysningene er korrekte. Det kan du gjøre ved å sammenligne opplysninger fra flere kilder. En god regel er å unngå énkilde-journalistikk

En del organisasjoner sender ut egne pressemeldinger. Slikt stoff kan være fristende å bruke i en travel hverdag. Men det er viktig å huske på at pressemeldinger er skrevet av dyktige informasjonsmedarbeidere som selv ønsker å styre informasjonen om en bestemt sak. Hvis du skal lage en sak om oljeutvinning i et sårbart område, kan det være stort sprik mellom de opplysningene du får fra oljeselskapene, og de du får fra Bellona eller Naturvernforbundet.

Muntlige kilder

Journalister benytter seg i tillegg i stor grad av muntlige kilder. Det er vanlig å skille mellom offentlige og private kilder. Eksempel på offentlige kilder er forskere, byråkrater og polititjenestemenn. Slike kilder har større troverdighet enn privatpersoner. Skal du lage en sak om en trafikkulykke, er et intervju med skadestedsleder av større saklig verdi enn et intervju med en tilfeldig tilskuer.

Vær varsom-plakaten har regler for hvordan man forholder seg når man bruker barn som kilder, eller folk som er i følelsesmessig ubalanse. Husk at muntlige kilder kan lyve for å oppnå en fordel.

Observasjon

Ressurser

Kolla källan

Det svenske Skolverket har laget et nettsted med tips til kildekritikk og flere øvingsoppgaver:

Kolla källan 

 

Ung.no
På nettstedet Ung.no får du konkrete tips til hvordan du kan sjekke en kilde på Internett:

Sjekkliste for kildekritikk 

 

VIKO
På nettstedet VIKO (NTNU) kan du øve deg i praktisk kildekritikk:

Sjekk en kildes troverdighet 

 

 

Det du eller andre ser og hører, er også viktige kilder. De som selv har vært vitne til en hendelse, kalles førstehåndskilder. Slike kilder ansees som spesielt viktige.

Men husk at mennesker oppfatter det de opplever, forskjellig. To personer som har vært vitne til en ulykke, kan komme med helt forskjellig informasjon om det som hendte. Det skyldes at vi tolker det vi ser og hører ut fra den kunnskapen og de erfaringene vi har fra før. Også journalistens egne observasjoner er subjektiv informasjon.

Kan du være din egen kilde?

I mange tilfeller har du allerede informasjon om et emne som du har skaffet deg gjennom utdannelse eller erfaring. Slik informasjon kalles paratviten. Bevisst eller ubevisst vil du bruke denne informasjonen som grunnlag for ditt videre arbeid med en sak.

Det er selvfølgelig en fordel at du har erfaring fra et område fra før, men gammel kunnskap kan i noen tilfeller være til hinder for å finne ny informasjon. Verden forandrer seg, det du lærte på barneskolen kan være annerledes i dag. Skrivebordsjournalistikk er et begrep som brukes noe nedsettende om journalister som ikke tar seg bryet med å skaffe seg ny kunnskap om en sak.

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt