Fagstoff

Fattigdom og bærekraftig utvikling

Publisert: 16.02.2011, Oppdatert: 10.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Et fattig barn spiser mat. Foto.

Ett tusen og en, ett tusen og to, ett tusen og tre ... Et barn dør hvert tredje sekund som resultat av fattigdom.

Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense på 1,90 USD per dag. I 2005 levde ca. 20 prosent av alle mennesker i verden i absolutt fattigdom. Det tilsvarer 1,347 milliarder mennesker! I 2012 var tallet 12,7 prosent!

Fattigdom er et komplisert problem, som handler om mer enn penger. Ta vann for eksempel. Det er ikke alle som er så heldige å få rent vann i springen hjemme. Å sikre rent vann handler ikke bare om drikkevann. Det handler også om folks levebrød, særlig om jordbruk. Og jordbruket er avhengig av vannforsyninger.

Tiltak mot internasjonal fattigdom – tusenårsmålene

I år 2000 satte verdens toppledere seg ned i FNs hovedkvarter i New York for å finne fram til tiltak som kan løse fattigdomsproblemet på lengre sikt. De formulerte «tusenårsmålene», som skulle nås innen årsskiftet 2015/2016. Alle de 189 landene som var representert, skrev under på erklæringen.

Vi kan grovt sett dele tusenårsmålene inn i tre grupper: 1) de målene som rettet seg mot forbedring av den forventede levealderen, 2) de målene som rettet seg mot å forbedre et lands utdanningsnivå, og 3) de målene som rettet seg mot forbedring av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette henger sammen med FNs Human Development Index (HDI), som er en årlig levekårsundersøkelse i alle verdens land. Tusenårsmålene hang sammen, og de rettet seg mot å forbedre levekårene og bekjempe verdens fattigdom.

fattige barnFramtiden for barn i fattige land ser i dag lysere ut enn den gjorde da arbeidet med tusenårsmålene startet i år 2000 

Det unike med tusenårsmålene var at de var konkrete og målbare, og de var den største helhetlige satsingen i menneskehetens historie i kampen mot fattigdom. Alle landene som skrev under på erklæringen, innarbeidet målene i sitt lands politikk.

Kan vi måle forbedringen etter denne satsingen? Er verden blitt et bedre sted å leve etter at erklæringen ble underskrevet?

Ble tusenårsmålene nådd?

Framgangen innenfor de forskjellige tusenårsmålene var ujevn. De viktigste og mest omfattende forbedringene finner vi i Kina og India. Men vi kan ikke si sikkert at forbedringene kommer av den politiske intensjonen bak tusenårsmålene. India og Kina var allerede inne i en sterk positiv vekst før tusenårsmålene ble satt opp. Det som likevel er viktig å merke seg, er at forandringene først og fremst har grunnlag i politiske avgjørelser. Til sjuende og sist er det et lands politikk som i størst grad bestemmer om innbyggerne er fattige eller ikke.

Noen av målene ble likevel nådd, og i arbeidet med flere av målene kom man langt på vei. Målet om å halvere andelen mennesker som lever i fattigdom, ble nådd, men samtidig ble ikke alle delmålene, som å halvere antall mennesker som sulter, nådd. Mål nr. 6 om å bekjempe spredning av HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer anser man som nådd. Dette fordi antallet nye tilfeller av HIV-smittede sank med 40 prosent mellom 2000 og 2013, og medisinsk behandling har økt kraftig. Malaria er fortsatt et stort problem, men noe så enkelt som økt bruk av myggnett har hindret og redusert antallet som dør av malaria, med nesten 60 prosent i samme periode.

Mål nr. 7 om å halvere andelen mennesker uten tilgang til rent drikkevann anser man også som nådd. Dette til tross for at at både India og Kina har hatt en enorm økning i industrialiseringen, noe som har resultert i miljømessige katastrofer i disse landene.

Du kan lese mer om status for tusenårsmålene (2016) på FN-sambandet sine sider.

Bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål med symboler for hvert mål. Grafikk.  

I 2015 ble tusenårsmålene erstattet med FNs bærekraftsmål. Dette er en felles arbeidsplan som verdens land skal jobbe mot fram mot 2030.

Hovedmålet med den nye bærekraftsmålene er fortsatt å utrydde fattigdom, men det handler også om å utjevne sosiale forskjeller og bremse klimaendringene. Som med tusenårsmålene henger også bærekraftsmålene sammen med hverandre og har flere undermål under hvert punkt.

Les mer om hvert mål og undermålene på FN-sambandets temasider.