Fagstoff

Barn og unges helse

Publisert: 23.10.2009, Oppdatert: 20.04.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Epler på rad

Norske barn og ungdommer har stort sett god fysisk og psykisk helse. I tillegg har de fleste barna i Norge foreldre med gode kunnskaper om hva barna trenger for å holde seg friske. Som barne- og ungdomsarbeider har du et medansvar for barn og unges helse, og derfor trenger du kunnskap om dette området. Du skal også lære barna å ta ansvar for egen helse. Det er i barne- og ungdomsårene at grunnlaget for god helse blir lagt.

Bildet viser en mann som spiser en gedigen hamburger - med alt Med alt!

 

Helseopplysning

For å lære barn og unge å ta vare på helsa si gir man helseopplysning. Helseopplysning kan være alt fra daglig informasjon om forhold som virker inn på helsa, til store kampanjer. Når barn skal få informasjon, er det viktig at informasjonen er tilpasset barnas utviklingsnivå.

Unicef-rapporten som tar for seg barns helse og velferd i 21 rike land (2007), konkluderer med at få norske barn lever under fattigdomsgrensen. Når det gjelder helse og sikkerhet, helsevaner og egenrappotert helse og velvære, skårer Norge bare middels. Her er et kort sammendrag av noen av punktene i rapporten:

  • Vi har meget lav spedbarnsdødelighet i Norge.
  • Vi har lavere vaksinasjonsdekning enn mange andre land.
  • Vi har flere dødsfall som følge av skader og ulykker enn mange andre land.
  • Vi har en høyere andel fødte med lav fødselsvekt enn mange andre land.
  • Vi er ikke gode nok til å følge anbefalingene om kostvaner og fysisk aktivitet fra myndighetene.
  • Vi har store utfordringer knyttet til overvekt – også blant barn og unge.
  • For mange barn røyker og drikker alkohol.
  • En betydelig andel har vært involvert i slåssing siste året.
  • Mange har vært utsatt for mobbing.
  • Egenrapportert helse: Vi framhever ofte at de fleste barn i Norge oppgir helsa si som god eller meget god, men ifølge denne rapporten er det mellom 15 og 20 prosent som angir helsa si som dårlig eller noenlunde.
Opplysningene er hentet fra Folkehelseinstituttet, som behandler hvert av disse punktene og Unicef-rapporten mer utfyllende.

Psykisk helse

I regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (2003) blir det anslått at cirka 10 prosent av ungdommene har så store psykiske problemer at de trenger profesjonell hjelp.

Miljøet og trivselen i skolen påvirker barn og unges helse. Alt for mange barn mistrives i skolen. Det kan gi utslag i vondt i hodet, vondt i magen, vansker med å konsentrere seg, problemer med å sove og økt bruk av tobakk og rusmidler.

Barn og unge med psykiske problemer kan ha relasjonelle problemer i forhold til venner og familie. Ved å se det enkelte individet og ved å arbeide for å bidra til et godt klassemiljø, kan du medvirke til at barna trives bedre.

Vi anbefaler at du leser om psykisk helse på ung.no. Der finner du mange gode tekster.

Utfordringer til deg

Oppgaver

Praktisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Faglig