Fagstoff

Dialektlandet Norge

Publisert: 26.01.2011 (15:36), Oppdatert: 14.07.2015 (11:55)

Odd Nordstoga. Foto.Odd Nordstoga  

Mange kjente norske musikere framfører tekstene sine på dialekt. Telemarkingen Odd Nordstoga synger på Vinje-dialekt. Les mer i MiniXperten om artister som synger på dialekt:

 

Dialekt i populærmusikken (ekstern)

Norge i en særstilling

I Norge bruker vi dialekt i flere sammenhenger enn i noe annet land i Europa. Der det i andre land er vanlig å bruke et normalisert rikstalemål, er det helt akseptert å bruke dialekt hos oss. Slik sett kan vi kalle landet vårt for dialektlandet framfor noe i Europa. I videoen "Dialektlandet" forteller språkforsker Unn Røyneland fra Universitetet i Oslo hvorfor det er slik.

Se videoen:


Opphavsmann: Terranova Media
 

 

Dansker og svensker bruker dialekt i langt mindre grad enn nordmenn.

Les mer

På nettstedet Nordens språk med røtter og føtter finner du flere artikler om bruk av dialekt i de nordiske land:

 

Norske dialekter i nordisk perspektiv (ekstern)

 

skjul

 

 

Nye dialekter vokser fram etter hvert som samfunnsforholdene endrer seg. Se reportasjen om Høyanger-dialekten:

 

Spesiell dialekt i Høyanger (ekstern)

Litt dialekthistorie

Felles opphav

Alle norske dialekter har et felles opphav, nemlig norrønt. Men allerede i vikingtida oppstod det noen få dialektforskjeller. De gammelnorske håndskriftene viser også at talemålet i de ulike landsdelene ikke var ensartet, for skrivere fra ulike deler av landet stavet ord forskjellig.

På 1200-tallet begynte en lang periode med store endringer i talemålet i hele landet. Også dialektforskjellene ble mer markerte, og på 1500-tallet hadde talemålet i Norge fått omtrent den formen som vi finner i dialektene i dag. Det som har endret seg mest etter år 1500, er ordforrådet.

Geografiske forhold skapte skillelinjer

Les mer

Det er geografiske forhold – høye fjell og mange og lange fjorder – som har hindret folk i å ha kontakt og slik skapt dialektgrenser i landet vårt. I avstengte bygdesamfunn brukte språkforholdene å være stabile. Setesdal er et godt eksempel på et sted der dialekten har holdt seg uendret gjennom tidene fordi folket har hatt lite kontakt med andre.

Sjøferdsel skapte kontakt

De minst ensartede språksamfunn har vi hatt i byene, der det alltid har samlet seg folk fra mange steder. Et eksempel er talemålet i Bergen, som er sterkt påvirket av hanseaterne som snakket nedertysk og drev handelsvirksomhet i byen helt fra 1200-tallet. Talemålet i kystbygdene og -byene har også endret seg mer enn talemålet i innlandet fordi sjøveien har vært den mest vanlige måten å ta seg fram på helt fram til vår tid.

Industrialisering

På Vestlandet og i Nord-Norge vokste det på 1900-tallet fram nye industrisamfunn som etter hvert ble til små bygdebyer. Hit kom arbeidere og funksjonærer med familier fra alle kanter av landet for å arbeide, og de skapte en særpreget dialekt som brøt med talemålet i de omkringliggende bygdene. Odda i Hardanger og Høyanger i Sogn er to eksempler på slike industrisamfunn som har fått sin egen dialekt. Det lokale talemålet på disse stedene er oppblandet med dialekttrekk fra andre landsdeler.

skjul