Fagstoff

Transport

Publisert: 02.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

De fire transportsystemene. Fotokollasj.

Vi snakker gjerne om fire transportsystemer, og her vil vi se litt grundigere på hvordan de fungerer når vi skal transportere gods. Du skal lære noen sentrale begreper, og du vil se hvordan de fungerer i praksis gjennom eksempler på typiske norske transporter – og transportører.

Fire transportsystemer:

  • vei
  • jernbane
  • luft
  • sjø

 

 

Bildet viser hurtigrutenHurtigruten er i dag en stor turistattraksjon, men tradisjonelt har den vært en viktig transportør av gods og mennesker på norskekysten. Her ser vi «MS Kong Harald».
Fotograf: Gorm Kallestad

 

 

 

Bildet viser et godstogGodstog på vei til Gardermoen med flybensin.
Fotograf: Morten Holm

 

Transport på bane:

  • systemtog
  • vognlast
  • kombitransporter

 

Bildet viser et transportflyHercules er et militært transportfly som transporterer gods blant annet til forsvarets styrker ute i verden.
Fotograf: Jarl Fr. Erichsen

 

 

Bildet viser to trailere på motorveien Store mengder gods transporteres langs norske veier.
Fotograf: Morten Holm

 

Transport på vei:

  • nærtransportbiler
  • langtransportbiler
  • spesialbiler

 

 

Basestasjon. Foto.Store mengder informasjon transporteres via digital infrastruktur. 

 

I dag snakker vi også om et femte transportsystem:
  • digital transport

 

 

De fire transportsystemene

Du husker sikkert de fire transportsystemene vei, jernbane, luft og sjø fra temaet samferdsel? Der la vi størst vekt på persontransport. Her skal vi se på hvordan vi transporterer gods. 

Sjøtransport

Historisk sett har sjøtransport vært svært viktig for både passasjer og godstransport. Passasjermarkedet har falt jevnt gjennom mange tiår, mens godstransport har økt i takt med den globale handelen. 

Sjøtransport er mest konkurransedyktig på lange distanser, og derfor opererer de aller fleste rederier i et internasjonalt marked. De mest utbredte skipstypene er bulkskip og oljetankere, som til sammen utgjør om lag to tredjedeler av verdensflåten. I Norge er i tillegg forsyningsskip til oljesektoren og kombinerte passasjer- og godsferger svært viktige tilbud. 

Jernbanetransport

Godstransport med jernbane regnes i mange tilfeller som det mest miljøvennlige alternativet, og det er derfor viktig å bygge ut og modernisere jernbanen av miljøpolitiske årsaker. I områder med stor befolkningstetthet bygges det gjerne dobbeltsporede jernbaner. I Norge er det i dag mest aktuelt å øke kapasiteten ved å bygge flere krysningspunkter på de enkeltsporede banene. Det er i overkant av 4 000 kilometer jernbane i Norge, og 300 kilometer har dobbeltspor. Om lag 90 % av jernbanenettet har elektrisk drift.

Godstransport på bane omfatter:

  • Systemtog, som er spesialbygd for å frakte en spesiell type gods. Aktuelle godstyper for slike transporter er malm, tømmer, trelast og flis.
  • Vognlast, som betyr at en kunde, for eksempel en speditør, kjøper kapasiteten i en godsvogn eller et helt godstog. En vognlastløsning er vanligvis begrenset til ren banetransport, slik at kunden selv må sørge for å få lastet og losset godset på jernbaneterminalen.
  • Kombitransporter, som utgjør hele 85 % av godsmengden på bane. Det mest typiske er å kombinere bil- og banetransport. Både containere og semitrailere kan lett overføres mellom vogntog og jernbane. Slik kan man både spare miljøet, redusere belastningen på veinettet og redusere kostnadene.

 

Flytransport 

Godstransport med fly er svært begrenset i vekt og volum sammenlignet med de fire andre transportformene. Likevel er fly et viktig transporttilbud, blant annet for ekspressgods. Muligheten for å sende reservedeler og komponenter raskt rundt i verden gjør det mulig for bedrifter å holde mindre lager, og det gir små bedrifter adgang til internasjonale markeder.

Spesialbygde fly for transport av fersk fisk er en løsning som gir norske eksportører tilgang til markeder i andre verdensdeler. 

Veitransport

Veitransport er den viktigste transportformen i Norge. Både i Norge og i andre land er det veiklassifisering som regulerer hvor stort akseltrykk et kjøretøy kan ha. Andre aktuelle bestemmelser som regulerer godstrafikk på vei, er kjøretidsbestemmelser som styrer trafikk til spesielle klokkeslett og tider på dagen, samt bestemmelsene om kjøre- og hviletider, som skal hindre sjåfører å kjøre etter helse- og trafikkfarlige arbeidsplaner. Vi har følgende tre hovedtyper av biler for godstransport:

  • Nærtransportbiler er, som navnet tilsier, beregnet på transport i lokal- og regionområdet. Distribusjonsbiler blir også brukt som samlebegrep på nærtransportbiler. Bilen må være fleksibel å manøvrere i byområder, på terminaler og smale bygdeveier. Den må også være bygd for rask og fleksibel lasting og lossing. Vi finner ulike nærtransportbiler fra under 1 tonn til rundt 20 tonn.
  • Langstransportbiler skal gi økonomisk transport over lengre distanser og har generelt stor lastekapasitet. Bilen er bygd for å utnytte lastekapasitet, totalvekt og akseltrykk. Mange langstransportbiler er også sjåførens andre hjem med sovekabin, kjøkken, TV, Internett, kontor og garderobe. I Norge er de fleste langtransportbiler enten vogntog, det vil si lastebil med henger, eller trekkvogn med semitrailer. 
  • Spesialbiler brukes i både nær- og langtransport. Dette er en bil som er spesialbygd for en spesiell type eller kategori transport. Tømmerbiler er et eksempel på en svært spesialisert bil, mens tippbiler har et ganske bredt bruksområde innenfor bulklast. En annen utbredt variant av spesialbiler er biler som er bygd for ulike varianter av avfallshåndtering.

 

Bildet viser en containerGods som transporteres, finnes i et utall typer og er pakket på mange ulike måter. Gods som er pakket i containere, kan fraktes ved hjelp av flere transportsystemer.
Fotograf: Dag W. Grundseth

Godstyper

Det er vanlig å dele godset inn i følgende tre hovedtyper:

  • Tankgods omfatter ulike væsker. Her bruker vi gjerne store spesialbygde tanker. Ofte blir væskene bearbeidet og tappet på forbrukeremballasje, slik vi for eksempel så på for juice under artikkelen om distribusjon.
  • Stykkgods omfatter faste og enkeltstående gjenstander.
  • Bulkgods omfatter vanligvis faste løsmasser, og ofte er dette store volumer som malm, olje eller korn. En grusbil er også et ganske typisk eksempel på bulktransport. For sjøtransport omfattes også væsker, som for eksempel olje, under bulkbegrepet.
Oppgaver