Fagstoff

Terminaler

Publisert: 02.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Postens Østlandsterminal på Robsrud på Lørenskog. Foto.

Når en vare er kjøpt av en produsent eller en kunde, kan den ha lang vei fram til målet. Ofte må den oppbevares i kortere eller lengre tid på veien, og den må kanskje lastes om fra ett transportmiddel til et annet. Et slikt omlastingssted kalles en terminal. Vi skal se nærmere på hva en terminal er, og hvilke funksjoner den har i verdikjeden.

Tre typer gods 


  • Utgående gods hentes inn fra lokalmiljøet til terminalen av egne eller innleide biler. Godset blir deretter registrert og sortert før det blir samlastet i større enheter for videre transport.
  • Inngående gods ankommer vanligvis som samlast med vogntog eller bane og brytes ned for videre transport til lokal mottaker med mindre biler.
  • Transfergods har verken mottaker eller avsender i terminalens lokalområde. Slikt gods er innom når terminalen er et naturlig omlastningspunkt i en lengre transportrute.

Gods- og passasjerterminaler

I prinsippet er passasjer- og godsterminaler tilrettelagt likt. På en terminal bytter passasjerer og gods ulike transportmidler, og de sorteres for transport i forskjellige retninger, eller til forskjellige mål.

Terminalene har til hensikt å få en mest mulig effektiv og lønnsom transport gjennom å samordne eller samlaste gods og passasjerer.  Vi har derfor terminaler med forskjellige funksjoner. Noen har til oppgave å samlaste gods til utlandet, mens vi i Norge har regionale og lokale terminaler. På noen terminaler bytter vi type transportmiddel, for eksempel fra lokalbuss til regionalt tog. I andre sammenhenger kan gods bli flyttet fra en internasjonal container til en regional distribusjonsbil. Terminalen er et viktig ledd i transportkjeden.

Samlast

Når mange passasjerer, pakker eller paller skal samme vei, kan det være god økonomi i å la dem reise sammen.

Passasjerene kan plasseres i en buss, på et tog eller om bord i et fly. Svært få har likevel nøyaktig det samme reisemålet. Noen skal kanskje på dagsmøte, noen skal ut i turnus på en oljeplattform, mens andre skal besøke kjæresten. Dermed blir det behov for å dele opp gruppa og transportere den enkelte videre med buss, taxi eller andre transportmidler.

For gods er det viktig å utnytte transportkapasiteten og organisere effektive transportkjeder. Nesten alle sendinger har én eller flere omlastinger der sendinger bygges opp til større volumer eller brytes ned til mindre.

Mange av godsterminalene organiseres gjennom store transportører og samlastfirmaer som Schenker, Bring eller Tollpost Globe. Disse er landsdekkende innen vareformidlingstjenester og har bygd opp et landsdekkende distribusjonsnett for gods. Internasjonale samarbeid gir dem tilgang til tilsvarende distribusjonsnett over hele verden. De norske nettene er gjerne bygd opp rundt regioner med én eller flere terminaler.

Bildet viser en containerContainere blir i stor grad brukt i transport mellom regionene.
Fotograf: Dag W. Grundseth

 

Containere og paller

 Containere har den fordelen at de kan plasseres uten at kjøretøyet blir stående, og er derfor lite kostnadskrevene. De samme containerne blir også brukt til jernbane- og sjøtransport. Når godset skal distribueres fra en regional terminal og ut til kunden, blir det som oftest brukt biler med skap og løftelem. Størrelsen på distribusjonsbilene varierer etter mengden gods og hvor framkommelig ruten er.

Transporten mellom terminalene skjer ofte om natten, mens distribusjonen ut til kundene skjer på dagtid.  Det er ofte tidsgarantier når det gjelder framføring av gods.

Oppgaver

Generelt