Fagstoff

Salg og markedsføring

Publisert: 02.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

REMA distribusjonsbil

Salgs- og markedsarbeidet i en bedrift er også er en del av logistikken. Vi skal se på et eksempel som viser hvordan man må ta hensyn til transport og lagring når man utvikler et nytt produkt.
 

Bildet viser logoen til IKEA og kunder som kjører en tralle med flatpakkerIKEA har bygd opp et globalt varemerke der logistikk har vært en sentral faktor.
Fotograf: Gorm Kallestad

 

Samarbeid gir resultater

Når vi plasserer salg og markedsføring som ett av de sentrale logistikkområdene, vil nok en del undre seg. Men det betyr ikke at logistikkavdelingen i en bedrift skal overta for verken produktutviklere eller selgere. Det betyr først og fremst at alle aktører i verdikjeden må ta hensyn til god logistikk. Den beste måten å lykkes på er å arbeide sammen mot et felles mål.

Logistikk som forretningsidé

Når man etablerer en ny bedrift, er følgende logistikkvurderinger helt avgjørende:

  • Hvilke råvarer skal vi benytte?
  • Hva skal vi lage selv, og hva skal vi kjøpe av andre?
  • Skal vi produsere det vi tror vil kunne bli et kjøp, eller det som faktisk er bestilt?
  • Skal vi drive egen distribusjon eller leie andre?
  • Hvordan sikrer vi oss korrekt oppgjør og unngår betalingsproblemer hos kunder?
  • Hvordan skal vi håndtere kundeservice på telefon og nett?

 

Disse spørsmålene og mange andre vil ofte danne grunnlaget for bedriftens forretningsidé.

Også i en godt etablert bedrift vil logistikk være en del av salgs- og markedsarbeidet. I forbindelse med produktutvikling og markedsundersøkelser vil spørsmål rundt effektiv produksjon, underleverandørers leveringssikkerhet og distribusjon av ferdige produkter være viktig. Vi må helt enkelt vite hva vi kan tilby, og hva det vil koste oss å holde de lovnadene vi gir. Vi må også se sammenhenger mellom produksjons- og distribusjonskostnader og det markedet er villig til å betale.

Verdens beste gitarstativ

Et slikt eksempel er når en bedrift skal distribuere ferdige produkter. La oss tenke oss at din bedrift skal lage sammenleggbare gitarstativ for det internasjonale markedet. Du har laget en prototype som du satser på å selge til ledende musikkutstyrsforhandlere. Du vet at transportprisene er regnet ut fra bruk av europaller, som er laget etter en internasjonal standard for lastbærere. Om du skal distribuere produktene dine uten kostbar spesialemballasje, er du avhengig av å bruke emballasje som kan utnytte europaller. Til din overraskelse ser du at prototypen din egner seg dårlig for slik emballasje. Den har bare ett ledd, og forholdet mellom lengde og bredde matcher ikke europallen. Etter et møte med markedssjef, emballasjeleverandør og produktdesigner blir dere enige om å legge inn et ekstra ledd i stativet, samtidig som sokkelen deles i to. Selv om dette fordyrer selve produksjonen noe, gir det nesten dobbelt så effektiv utnytting av en europall med standardhøyde. Dette gir betydelig økt lønnsomhet.

Når bedriften gjør en verdikjedeanalyse, vil et sentralt spørsmål være hvordan man utnytter emballasje og lastbærere. Hensikten er å unngå unødig tidsbruk og kostbare eller kompliserte løsninger innenfor hvert ledd.