Fagstoff

Verdikjeden

Publisert: 02.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Produksjon av melkprodukter

Stort sett skjer produksjon ved at en bedrift leverer varer til en annen bedrift som enten lager en ferdigvare for salg eller bearbeider råvaren videre. Vi kaller dette en produksjonskjede. Flere bedrifter er gjerne også involvert med å transportere, lagre og overføre mellom hvert enkelt ledd og utgjør en distribusjonskjede. Vi kaller hele dette samarbeidet for en verdikjede. Vi skal se på noen eksempler der ulike bedrifter finner sin unike plass i en slik verdikjede. Vi skal også se litt mer på hvordan en bedrift kan tjene mer penger på å skape større verdier i verdikjeden.

Bildet viser en fiskebåtFiskeren er gjerne selvstendig næringsdrivende. Han leverer produktet sitt, fiskeråstoff, til en fiskeindustribedrift på land.
Fotograf: Jon Hauge

 

 

Bildet viser produksjon av fiskefiletI fiskeindustribedriften blir råstoffet filetert gjennom flere prosesser. Samlebåndet er et viktig redskap i mange produksjoner.
Fotograf: Terje Mortensen

 

 

Bildet viser fiskekasserDen ferdige fiskefileten blir pakket i kasser. Kassene blir merket før de forlater bedriften.
Fotograf: Terje Bendiksby

 

 

Bildet viser to trailere på motorveienFiskeproduktene blir deretter transportert av et eget firma som har spesialisert seg på transport. Slik utgjør flere bedrifter en verdikjede.
Fotograf: Morten Holm

En kjede av bedrifter

Mange varer eller produkter som er nødvendige for å ferdigstille andre varer eller produkter, kaller vi komponenter. Når flere bedrifter deltar i en slik prosess, kaller vi det en bedriftskjede eller en verdikjede. Verdikjeden består av produksjon, sammenstilling av komponenter og distribusjon. Når vi snakker om verdikjede ut fra et distribusjonsperspektiv, kaller vi det en distribusjonskjede. Ut fra et produksjonsperspektiv kaller vi det gjerne produksjonskjede. Kjært barn har mange navn – også her, men felles er at hvert ledd i kjeden tilfører en merverdi enten i form av fysisk endring mot ferdig produkt eller transport til neste ledd i kjeden. Slik blir begrepet verdikjede en god beskrivelse av utviklingen fra idé, design, markedsføring, råvare via komponenter til ferdig produksjon, salg, leveranse til kunde, vedlikehold og til slutt gjenvinning.     

Fisk og IT i Øksnes kommune

Måten man bearbeider råvarer eller komponenter på, varierer selvsagt, men felles for alle bedrifter er at de bidrar til å gjøre varen mer verdifull. Denne verdiøkningen er det økonomiske grunnlaget for bedriftens eksistens. La oss ta et par eksempler:

I Øksnes kommune i Vesterålen finner vi Myre Fiskemottak som tar imot fisk fra norske og utenlandske fiskebåter. Fiskemottaket bearbeider fisken og selger den videre. Kundene kan være andre bedrifter som lager fiskepinner eller fileter til butikkjedene, og bedrifter som selger fersk fisk videre til restauranter i inn- og utland. Transporten til fiskemottaket skjer med de samme fiskebåtene som har tatt opp fisken. Transporten ut fra fiskemottaket skjer vanligvis med vogntog eller båt. En liten del av den mest eksklusive ferske fisken sendes også videre med fly.

Noen kilometer unna fiskemottaket finner du IT-bedriften Cerpus AS. De produserer, implementerer og sikrer kvaliteten på digitale læremidler. De distribuerer produktene sine utelukkende gjennom Internett. Den teksten du leser akkurat nå, har vært innom Cerpus AS.

Distribusjon og bearbeidingsgrad

Distribusjon utgjør en viktig del av verdikjeden enten vi driver med fisk eller digitale læremidler. Tradisjonelt har distribusjon knyttet til råvaretilgang vært avgjørende for hvor man har plassert bedrifter. Fiskemottak ble plassert ved de store fiskefeltene, sagbruk ved sentrale skogsområder, smelteverk nær de store kraftverkene og meierier nær landbruksbygdene. I nyere tid har dette bildet endret seg noe, siden mange bedrifter har fått større markeder, økt spesialiseringsgrad og større utfordringer knyttet til det å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft.

Om Myre Fiskemottak nøyer seg med å ta imot den ferske fisken og sende den direkte videre til andre bedrifter, har de en lav bearbeidingsgrad. Det betyr at den merverdien de tilfører produktet, er ganske liten. Så lenge det er god tilgang på fisk, kan det være greit å drive på denne måten. Om fiskemottaket vil tjene mer penger og ikke har ubegrenset tilgang på fisk, kan de øke bearbeidingsgraden. Det betyr at de selv tar en større del av jobben med å få til et sluttprodukt som markedet er villig til å betale en god pris for. Filetering, salting, pakking eller tørking kan være noen slike grep. Å skape nye merkevarer og markedsføre disse kan være et annet. Slike aktiviteter kan mangedoble verdien på råvaren.

Mange bedrifter har på samme vis forsøkt å øke bearbeidingsgraden framfor å satse på store volumer. Dette gjør både at bedriftene blir mindre sårbare for svingninger i råvareprisene, og at de reduserer distribusjonskostnadene sine. Norge har tradisjon for å eksportere råvarer eller lite bearbeidede produkter. Et slikt eksempel er fra 50- og 60-årene da det ble fisket betydelige mengder brisling. I Norge ble store deler av denne fisken eksportert direkte til Danmark, der brislingen blant annet ble tilsatt smak og hermetisert og solgt som pålegg. Verdien og inntjeningen fra den danske bearbeidingen var i flere år høyere enn hele det norske fisket av brisling. I dag arbeider fiskeri- og havbruksnæringen aktivt sammen med myndighetene for å maksimere bearbeidingsgraden og holde så mye som mulig av verdikjeden i landet før de ferdige fiskeproduktene selges på det internasjonale markedet.      

Oppgaver

Generelt