Fagstoff

Skjønnlitterære sjangrer i endring og utvikling – novelle og dikt

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Litteraturhuset

Vi kjenner de vanligste sjangertrekkene ved noveller og dikt. Hvem bestemmer hvilke trekk som skal karakterisere sjangeren? Har trekkene, slik vi kjenner dem, alltid vært til stede, og vil de alltid være til stede?

Novellen

Novellen er en sjanger du kjenner godt til, både gjennom analyse og tolkning, men også ved at du har forsøkt å skrive noveller selv. Du har kanskje lært at novellen er en konsentrert tekst med få personer, den kan ha en utstrakt bruk av språklige virkemidler, og en del ting må gjerne leses "mellom linjene". Fortelleren bør altså ikke avsløre alt. Videre har gjerne novellen et overraskende vendepunkt og en brå slutt.

gammelt portrett av forfatterenMaurits C. Hansen 

I teksten "Novellen" (1819) av Maurits Christopher Hansen (1794-1842) "Novellen" av Maurits Christopher Hansen  sier tittelen noe om hvilken sjanger vi kan forvente oss. Det interessante er at på begynnelsen av 1800-tallet, var ikke novellen en etablert sjanger i Norge. I "Novellen" utforsker Hansen nettopp hva en novelle er.

Maurits Christopher Hansen, verdens første kriminalforfatter: Dag og Tid

Teksten er bygget opp med en rammefortelling der en synlig jeg-forteller diskuterer med en gruppe venner om hva en novelle skal være. Bakgrunnen for diskusjonen er at det i Norge på
denne tiden ikke finnes noen litterær debatt om litteraturteori. Slik blir "Novellen" en del av den litterære samtalen i Norge i første halvdel av 1800-tallet.

Etter rammefortellingen blir vi så fortalt det som skal være selve novellen. Før novellen blir fortalt, gjør fortelleren leseren oppmerksom på at novellen som blir fortalt, ikke er en ferdig
novelle, men et forsøk på en slik tekst. Samtidig utgir Hansen teksten som en ferdig novelle med tittelen "Novellen". Slik kan vi lese dette som en metatekst: En novelle om hva en novelle skal være.

Alexander Kielland ble særlig kjent for sine Novelletter fra 1879, som han også debuterte med. Her utforsket han novellesjangeren og eksperimenterte med fortellerteknikken ved å ta i bruk en allvitende forteller kombinert med en skiftende synsvinkel.

Da Knut Hamsun skrev Sult i 1890 og åpnet romanen med en jeg-forteller, representerte også det et nytt fortellerteknisk grep. Samtidig var dette verket med på å markere starten på
modernismen, en retning som oppstod som en reaksjon på det moderne samfunnet der jeg-et ikke lenger fant sin plass – det følte seg fremmedgjort.

Les hva norskfaget skriver om novellen

Sjangeren novelle har endret og utviklet seg, og den er fremdeles i endring og utvikling. Det skrives noveller som er tradisjonelle i innhold, form og tematikk, og det skrives noveller som eksperimenterer med sjangeren.

 

Mange har forsøkt å definere sjangeren, men det har vist seg å være problematisk, og kanskje henger det sammen med det vi var inne på ovenfor: Tekstene finnes, men sjangeren er bare et begrep. Den definisjonen som har vist seg å fungere best, er at "novellen er en episk fiksjonsprosatekst av middels lengde". En slik definisjon er inkluderende, samtidig som den avgrenser novellen mot romansjangeren (1:27).

Oppgave

Novelletitler 

Diktet

I 1830-årene pågikk det en heftig debatt om hvordan dikt skulle skrives. Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven var langt fra enige om hva som skulle være reglene for et dikt. Der Welhaven ønsket klare stramme regler med rim og rytme, skrev Henrik Wergeland med en langt friere form, samtidig som han også holdt seg til visse regler.

På 1950-tallet brøt tungetaledebatten med Arnulf Øverland i spissen ut i Norge. Øverland mente at de modernistiske forfatterne skrev i et språk ingen kunne forstå, og dikt skulle ikke være slik! Men hadde Øverland og de forfatterne som mente at det tradisjonelle formspråket var det beste, rett til å påberobe seg rammene for denne sjangeren? 

 

Oppgaver
Relatert innhold

Kjernestoff

Generelt