Fagstoff

Skjønnlitteratur og sakprosa

Publisert: 10.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Faglitteratur

Da Aristoteles skrev Poetikken og Retorikken, tenkte han neppe på at han la grunnlaget for den vestlige kulturens inndeling av skjønnlitterære tekster. Inndelingen i epikk, lyrikk og dramatikk skulle vise seg å vare i over 2000 år. Vi bruker den i dag for å skille mellom skjønnlitterære sjangrer som roman, novelle, folkeviser, dikt, eventyr, komedie, tragedie osv.

_____________________________________________________________________________

Både i middelalderen og renessansen var sjangergrensene viktige. Skulle en dikter oppnå suksess, måtte han respektere disse, særlig når det gjaldt form. I romantikken endret dette seg. Dikterens guddommelige kraft og den individuelle teksten kom i fokus, og man ble mindre opptatt av tekstens sjanger(1:150).

Selv om skjønnlitteratur og sakprosa er et grunnleggende tekstskille i vår kultur, har det ikke alltid vært det. Det var først på 1800-tallet at man virkelig etablerte et skille mellom skjønnlitteratur og annen litteratur. Begrepet sakprosa oppstod likevel ikke før på slutten av 1930-tallet2:25-26).

Skjønnlitteraturen stod først fram som en samlet kategori, noe som ikke var tilfeldig. I romantikken hadde forfatteren hatt status som et kunstnergeni. Forfatteren hadde fått en gave fra Gud til å formidle kunsten i form av poesi, og det innebar at han måtte følge gamle regler for versekunst, bygget på tradisjonen tilbake til antikken. Dermed fikk tekster som tilhørte disse sjangrene, en opphøyet status.

Tradisjonen har vært å betrakte skjønnlitteratur som litteratur. Dette varte til langt utover 1900-tallet, og vi ser rester av det også i dag. At litteratur er skjønnlitteratur, og at en forfatter er en skjønnlitterær forfatter, er sterkt forankret i vår kultur. Leser du i en klassisk norsk litteraturhistorie, vil den i hovedsak handle om skjønnlitterære forfattere og verk, selv om man er like mye forfatter om det er sakprosa man skriver.

Når vi i dag leser skjønnlitteratur, henger gjerne det gamle romantiske grunnsynet igjen. Vi viderefører diskursen om forfatteren som kunstnergeniet med en gudsbenådet gave som skal fortelle oss hvordan verden henger sammen. I et historisk perspektiv har derfor skjønnlitterære sjangrer derfor fått en oppvurdert plass, mens sakprosa gjerne har vært "alt det andre".

Ser vi på samfunnet rundt oss, er likevel sakprosaen den tekstgruppen som styrer livet vårt. Da du ble født, satte gjerne foreldrene dine inn en fødselsannonse i avisa for å fortelle omverdenen at nå var du kommet til verden. Bare i en kort liten fødselsannonse holdt foreldrene dine seg, kanskje ubevisst, til sjangernormer. Dette kan du lese mer om i blogginnlegget "Fødselsannonser" av Kjetil Dybvik. 

Videre vil sakprosaen fortsette å styre livet ditt gjennom for eksempel gjennom lover og regler. Grunnloven bestemmer hvordan landet skal styres, Opplæringsloven regulerer skolehverdagen, læreplanen Kunnskapsløftet bestemmer hva du skal lære på skolen og Vegtrafikkloven bestemmer hva du har lov til å gjøre på veien. I tillegg kommer mye av den informasjonen vi mottar gjennom aviser, tv, radio og Internett.

Relatert innhold

Kjernestoff