Fagstoff

Andre skillelinjer

Publisert: 16.02.2011, Oppdatert: 11.01.2012
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kirkeinnredning

Et mer generelt skille mellom de tre fenomenene og særlig mellom det tradisjonelle og det moderne, ligger i måten en tenker helskap på. I tradisjonelle samfunn var og er det en tendens til å tenke på alle sider ved samfunnet som en enhet. En kan for eksempel ikke uten videre skille mellom kunst, religion og politikk i et tradisjonelt samfunn – det er tre sider av samme sak, og de er i stor grad avhengige av hverandre.

_______________________________________________________________________________

Tradisjonell kirkekunst er ikke først og fremst skapt for å gi mottakeren en estetisk opplevelse, men er i stedet skapt for å prise Gud. Dersom en fjerner altertavla i en kirke og plasserer den i et galleri, har den også mistet funksjonen sin.

Noe av det som kanskje tydeligst særpreger det moderne, er at ulike samfunnsområder i økende grad blir skilt fra hverandre og får en autonom funksjon – det er fritt fra andre kulturelle elementer og har en egenverdi.

Sosiologen Emile Durkheim brukte begrepet sekularisering om denne utviklingen. Dette er et begrep vi vanligvis benytter om atskillelse mellom den offentlige, politiske delen av et samfunn og religionen i det samme samfunnet, slik at dette blir to selvstendige sfærer. Det er likevel mulig å snakke om sekularisering også mellom andre sfærer. I et moderne samfunn kan vi for eksempel snakke om kunst på den ene siden og religion på den andre siden.

Postmodernismen og det postmoderne samfunnet problematiserer dette forholdet. Hvorfor skal vi kalle noe kunst og noe annet for husholdningsartikler eller religion? Til grunn for postmodernistisk tenkning ligger det en ide om at mye av det vi ser rundt oss, er samlet i kunstige og konstruerte kategorier. Når vi kaller noe kunst, sier vi også noe om verdien av det – vi er lært opp til å verdsette det på bestemte måter.

Satt litt på spissen kan en for eksempel tenke seg at det vi vanligvis tenker på som kunst, som et maleri av Picasso, tilhører eller retter seg mot den intellektuelle, utdannete og velstående delen av befolkningen i et samfunn, mens sportssendingene eller realityprogrammene på tv retter seg mot "den gemene hop" eller folk flest.

Å bruke kategorier som "kunst" vil altså være med på å definere hvem vi er og hvilken kultur vi representerer. Postmodernismen stiller seg kritisk til dette.

Om vi ser tilbake på det som kjennetegner det postmoderne samfunnet, finner vi flere trekk som underbygger et slikt standpunkt. Vi er i dag mye mindre låst til faste kulturer enn vi var for bare 50 år siden. Gjennom globalisering og teknologi som for eksempel Internett og TV, har vi tilgang til en mye større del av verden. Og ikke minst: Vi har et aktivt og interaktivt forhold til en større del av verden og dermed også ulike kulturer.

Viktigheten av å bruke det dynamiske kulturbegrepet er derfor tydelgere enn noen gang: Vi er ikke bare Ola Nordmann, 18 år fra Moss, skoleelev. Vi er også medlem av facebook-gruppene "Vi som elsker Beethoven" og "Ja til WoW som programfag". Vi leser både Moss Avis og New York Times på Internett. Vi reiser på ferie både til Strømstad og Machu Picchu og vi har planer om å studere i Krakow etter videregående. Vi har også blitt kjæreste med utvekslingseleven fra Japan, kanskje bosetter vi oss i Tokyo til slutt... 

Relatert innhold