Fagstoff

Medier og teksttyper

Publisert: 18.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Chatting

Med det moderne følger også industrialisering og teknologi. Med maskiner kan en effektivisere mye av det mennesket ellers må bruke sin egen energi på. Dette får store konsekvenser for blant annet de mediene vi bruker til å formidle tekster med.

Det tradisjonelle vil slik sett ofte være koplet til muntlig overlevering av tekst. Selv om mennesket har hatt skriftsystem i ca. 5000 år, har muntlig tale likevel vært mer effektivt i det daglige og for meldinger som ikke trenger å bli bevart ordrett for ettertida.

Fra vår egen historie kjenner vi tekster fra norrøn tid som er blitt overlevert muntlig fram til nedskrivingen på 1200-tallet. Enda bedre kjent er kanskje folkediktingen, som har eksistert i muntlig form fram til nedskrivingen på 1800-tallet. I Europa ellers er heltediktet Beowulf en av de mest kjente tekstene som sannsynligvis har overlevd en lang muntlig periode.

I europeisk sammenheng endrer forholdet mellom tale og skrift seg mye med boktrykkerkunsten. Ideen er ikke ny – den har vært utprøvd i Østen flere hundreår tidligere, men det er med Johann Gutenbergs metoder at det for alvor lar seg gjennomføre å trykke opp skrifter i større skala. Han representerer starten på en masseproduksjon av bøker med opptrykket av Bibelen rundt 1455. Dette representerer samtidig for alvor starten for det moderne skriftlige mediet.

Skriften har særlig en egenskap som talen ikke har – muligheten for å bevare en melding i original form. Med boktrykkerkunsten fikk en i tillegg muligheten til å spre ett og samme budskap til mange mottakere mer eller mindre samtidig.

I eksemplet med Bibelen var dette selvsagt to viktige egenskaper. Sett fra et kristent ståsted bør ikke meldingen endres gjennom overleveringen, og jo flere som mottar meldingen, jo bedre er det for spredningen av det kristne budskapet. Men også i andre typer overleveringer er dette nyttige egenskaper. Både kunnskap og kultur lar seg bedre bevare gjennom et skriftlig medium, og det å spre det til en større mottakergruppe, er i de fleste tilfeller positivt.

Skrift er fortsatt en viktig teksttype, men for å tydeliggjøre endringer i vår tid, kan vi introdusere skillet mellom analoge og digitale medier. Et analogt medium overfører meldingen i en jevn og sammenhengende strøm med informasjon. Begrepet bruker vi særlig ofte om lydkilder som har en sammenhengende og kontinuerlig strøm av informasjon. En vinylplate eller et spolebånd er slik sett et analogt medium. En digital melding fungerer annerledes. Den er i utgangspunktet satt sammen av mange små informasjonsfragmenter som gir liten mening for andre enn en datamaskin. Denne må gjøre det digitale om til elektriske analoge impulser for at vi i neste omgang skal kunne forstå dem. 

Det samme prinsippet gjelder også for andre teksttyper, for eksempel skrift, film og bilde. Særlig etter at pc-er etter hvert ble allemannseie utover 1990-tallet, vokste omfanget av digitale tekster. Slike tekster åpner for et nytt forhold mellom avsender, tekst og mottaker. Som mottaker kan vi nå få et mer interaktivt forhold til teksten – vi kan redigere den på mange forskjellige måter, og den kan på sin side "svare" oss i form av enkle og mer kompliserte tilbakemeldinger.

Også avgrensningen av teksten og rammene rundt den endrer seg. Vi bruker ofte begrepet hypertekst i forbindelse med digitale tekster. Med dette mener vi at teksten kan åpne for at mottakeren i større grad selv bestemmer i hvilken retning teksten skal gå, hvor mye og hvilken informasjon den skal gi oss. Gjennom hyperlenker til andre tekster går teksten fra å være analog og statisk til å bli digital og dynamisk. Du kan lese mer om hypertekstualitet her.

 

Relatert innhold