Fagstoff

Levemåter

Publisert: 21.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Vi kan også forstå disse fenomenene som livsstilsformer eller levemåter som godt kan eksistere side om side på ett og samme tidspunkt og i ett og samme samfunn. Slik sett er fenomenene helt fri fra en historisk tidslinje og utvikling. Dette gjelder blant annet innenfor områder som familie, religion og livssyn. 

Om vi tar utgangspunkt i inndelingene ovenfor, er det i det tradisjonelle bondesamfunnet vanlig å leve tett i en storfamilie. Denne kan være satt sammen av flere generasjoner, gjerne opp til fire, som lever under samme tak og med felles husholdning.

I det selvforsynte bondesamfunnet er det en klar fordel med et slikt hushold: Mer arbeidskraft og flere til å fordele de ulike oppgavene på.

I Norge var slike storfamilier vanlige tidligere, men også i dag er det mennesker som velger en slik samlivsform, som du kan se et eksempel på i dette videoklippet:

Det er nok ulike meininger om hva en familie er, men i vår del av verden har vi kanskje en idé om at den er satt sammen av ei mor, en far og de biologiske eller adopterte barna deres, alle plassert i det samme huset. Og selv om mange har et forholdsvis tett forhold til generasjonen over eller under (besteforeldre, barnebarn), er det i dag heller uvanlig at en familie og en husholdning er satt sammen av mer enn to generasjoner. På mange måter kan vi si at dette er en moderne familie.

Likevel: Hvor mange i klassen din er det som faktisk bor og lever i en slik familie? Statistisk sett vil dette bildet stemme for litt under halvparten av oss. Minst like mange vil trolig leve i en familie der biologisk far og mor bor på forskjellige steder. Mange vil trolig bo sammen med stemor eller stefar og i mange tilfeller også stesøsken.

Der det i den tradisjonelle storfamilien kanskje var like mye arbeidet som kjærligheten som holdt familien samlet, er det i vår tid ikke på samme måte livsviktig å holde de familiære båndene på plass. Det å løse opp en familie er ”enklere” i dag enn det var for to hundre år siden, kanskje til og med for 30 år siden: SSB og skilsmissetall

Der enkeltmennesket i tradisjonelle samfunn i stor grad er en liten del av en større helhet, er det moderne samfunnet derimot med på å flytte fokuset bort fra den faste familierammen og inn mot individet. I stedet for å bringe verdiene og tradisjonene i familien videre blir det for det moderne mennesket like viktig og kanskje enda viktigere å realisere seg selv.

I vår tid ser vi kanskje en tendens til at familiebegrepet blir utvidet og endret. En familie er ikke alltid satt sammen av mor, far og barn, men kanskje i stedet av to fedre og barn, eller to mødre og barn. Kanskje tenker vi også på vennene våre som en del av familien? Og hva med barn som vi fjernadopterer? Er de en del av familien? Vi kan kanskje si at den postmoderne familien ofte er fragmentert eller oppstykket, men at mange på samme tid inkluderer andre og kanskje nye relasjoner i familiebegrepet.

Den postmoderne livsstilen er kjennetegnet av å leve uten fasit eller ankerpunkt å holde seg fast i, men på samme tid tenke at det er helt greit: ”Whatever works” heter det i Woody Allens film med samme navn, der personene vi møter i utgangspunktet har levd et liv etter faste mønster. Etter hvert oppdager de at det finnes andre muligheter og andre levemåter som også kan fungere. Den samme holdningen ligger til grunn for det postmoderne. Det finnes faste, tradisjonelle måter å leve livet sitt på, men det er strengt tatt ingen ting som hindrer oss i å leve på helt andre måter, så lenge det fungerer…

Den samme holdningen til blanding kan vi også se innenfor religion og livssyn. Selv om vi gjennom store deler av 1800- og 1900-tallet har sett en tendens til sekularisering, betyr ikke det at religion ikke er et tema lenger.

Kanskje i større grad enn tidligere ser vi i våre dager en økende interesse for religiøse spørsmål og ikke minst religiøse svar. På samme tid ser vi også en økende tendens til at mennesker blander elementer fra ulike religioner og mer eller mindre setter sammen sin egen. Vi snakker ofte om nyreligiøsitet, og selv om dette er et begrep som favner om svært mye, er det et fellestrekk at den nye religiøsiteten nettopp blander ulike religioner. Kanskje særlig er det elementer fra østlige religioner som har fått økt interesse, for eksempel yoga.

Mye av den kritikken som vitenskapene på 1800-tallet stod for, er også blitt fanget opp i mer religiøse livssyn. Å tenke seg skapelsen som en kombinasjon av en naturlig utvikling i tillegg til en ”første ubevegelige beveger” er ikke uvanlig.

I tillegg til de religiøse livssynene har også ikke-religiøse livssyn blomstret, særlig i etterkrigstida. Slike livssyn setter verken Gud eller vitenskapen i sentrum, men mennesket. Her hjemme dannet Kristian Horn Human-Etisk Forbund i 1956 med FNs menneskerettighetserklæring i sentrum: "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd."1 

Et viktig tema for forbundet er frihet, respekt og toleranse i valg av livssyn.  Forbundet har i dag rundt 80 000 medlemmer.

Relatert innhold