Fagstoff

Kunnskapsidealer

Publisert: 18.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Skoleelever

De fleste innen en gitt kultur vil langt på vei være enige om hva som er sant og usant, rett og galt, viktig og uviktig. Her skal vi se på kunnskapsidealer og hvilke verdier som er knyttet opp til dette.

Vi kan forstå fenomenene  som representanter for kunnskapsidealer og verdiene som omfattes av disse.  

Tradisjonell kunnskap er gjerne knyttet opp til to forhold:

  • Familien og særlig familien i bondesamfunnet
  • Gud

I et samfunn der det meste av arbeidet er knyttet til overlevelse og videreføring av slekten, vil kunnskap være knyttet opp til det som sikrer dette. Det kan være kunnskap om sider ved naturen som påvirker jordbruket og avlingene, og det kan være kunnskap om sider ved kulturen (de sosiale strukturene, normer, osv.) og kultiveringen av naturen, som er viktig for å sikre overlevelse. I stor grad vil dette føre til en overlevering av etablerte kunnskaper: ”Dette og dette må du lære deg dersom du og de neste generasjonene skal kunne overleve.”

bonde foran skurtreskerBonden er avhengig av stor kunnskap for å kunne produsere matvarer til seg selv og samfunnet.  

Tradisjonell kunnskap er gjerne også forankret i noe utenfor familien, og som regel i en guddom. Guden representerer noe fast og evig, og gir mennesket leveregler som ”lønner seg”. Her i Norge var det også skolens opprinnelige funksjon å lære barn å lese slik at de i sin tur kunne tilegne seg den kunnskapen som lå i Bibelen.

Denis DiderotDenis Diderot leksikonDen første encyklopedi 

I 1751 gav Denis Diderot ut første bind av et av verdens første leksika: Encyclopédie. En hovedtanke med verket var både å samle all verdens kunnskap, men også å rette en kritikk mot den tradisjonelle kunnskapen. Diderot er slik sett viktig for det moderne og rasjonelle kunnskapssynet.

Diderot fungerte som redaktør for en relativt liten gruppe som jobbet sammen om dette verket. Fram til ca. 2000 var mye av det vi kan kalle felles håndfast og konkret kunnskap nedfelt i leksika som relativt få utgivere stod for. I Norge har for eksempel Aschehoug og Gyldendals leksikon Store norske leksikon vært en sentral utgiver. Utenfor Norge er Encyclopedia Britannica et av verdens største leksika. Både Store norske leksikon og Britannica legger fram kunnskap og fakta som en mindre redaksjon står bak, og begge representer et tradisjonelt syn på hvem som forvalter kunnskap, nemlig en ”objektiv elite” med spesiell fag- og redaksjonskompetanse.

Disse elitegruppene vil slik sett også langt på vei definere hva som er sann og viktig kunnskap, og som mottakere bruker vi slike oppslagsverk til å slå fast en gang for alle hva som er sant.

Ideen om at ”alt henger sammen” og at alt mennesket foretar seg til syvende og sist er knyttet opp til Gud, er blitt utfordret helt siden 1500-tallet. Gjennom vitenskap og teknologisk utvikling har menneskene gjennom hundreårene langsomt plassert både verden og seg selv som en mindre og mindre brikke i en mye større helhet enn de første tenkerne hadde forestilt seg.

Det er likevel først gjennom vitenskapen i siste del av 1800-tallet at religiøse forklaringer for alvor taper terreng i forhold til andre forklaringsmodeller. Et av de viktigste bidragene til dette var det vitenskapsmannen Charles Darwin som lanserte. I 1859 gav han ut boka On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life, bedre kjent for oss som Artenes opprinnelse. En av de sentrale ideene i dette verket var ideen om evolusjonen. I boka viser Darwin hvordan dyr og planter utvikler seg, blant annet til nye arter. Gjennom det han kalte ”naturlig seleksjon” argumenterer han for at utvikling og mangfold er et resultat av naturlige prosesser og en tilpasning innenfor de enkelte artene.

Selv om dette synet på naturen ikke trenger å stå i strid med religiøse overbevisninger, var det likevel et sterkt angrep mot mer bokstavelige tolkinger av for eksempel de kristne skaperfortellingene, og samtidig et ledd i en atskillelse mellom tro og natur.

Et kanskje enda kraftigere angrep kom fra nevrologen og psykiateren Sigmund Freud (1856 – 1939). I forelesingsrekken om psykoanalyse (1916) presenterer han ideen om at Gud og det hellige er en mekanisme eller en sperre som alle mennesker har i seg. Denne kan ikke knyttes opp til noe utenfor mennesket og kan derfor heller ikke tillegges verken skaperkraft eller autoritet utenfor hvert enkelt menneske.  

Både Darwin og Freud var på denne måten med på å flytte forklaringen på hva et menneske er, hvordan naturen er blitt slik han er og kloden sin posisjon i universet bort fra en utenforliggende guddom, og i stedet inn mot disse fenomenene i seg selv.

Også universitetet som institusjon representerer på mange måter et oppgjør med å automatisk overta og føre videre tidligere vedtatte sannheter. De første universitetene i Europa vokste fram på 1000-talet, mens det første universitet i Norge ble grunnlagt i 1811. En viktig oppgave for slike institusjoner er nettopp å oppdage og utforske mennesket og verden, og ofte fører dette til svar som i ulik grad er uforenlige med religiøse svar og tradert kunnskap.

15. januar 2001 ble Wikipedia etablert. Dette leksikonet har samme formål som alle andre leksika – nemlig å samle all verdens kunnskap, men på Wikipedia kan alle som vil bidra. Selv om det foregår en viss redaksjonell fellessensur også på Wikipedia, kan i utgangspunktet alle som vil skrive hva de vil og altså få det publisert under merkelappen ”leksikonartikkel”.

Dette forteller oss at synet på kunnskap kanskje er i ferd med å endre seg, og i stor grad er det ny teknologi som setter slike endringer i gang. Gjennom Internett kan nemlig alle gi ut og publisere nærmest hva de vil.

Wikipedia er et eksempel på et mer postmoderne kunnskapssyn: Kunnskap og sannheter er noe som den enkelte kan og bør definere. Det som er sant for deg, er kanskje ikke sant for naboen din.

Et de mest kjente og kanskje også grelle eksemplene på dette er knyttet til Holocaust. Opp gjennom etterkrigstida har det stadig kommet uttalelser om at jødeutryddelsene ikke fant sted. Et eksempel finner du her .

 

Oppgave

Ta utgangspunkt i diskusjonen rundt leksika som Store norske leksikon og Wikipedia. Du kan for eksempel starte med å lese artikkelen om denne debatten. Hvis du vil lytte til den, finner du en lenke i artikkelen Debatt om norsk nettleksikon 

 

  • Hvilke kunnskapsideal (tradisjonelle, moderne, postmoderne) kommer til uttrykk i diskusjonen og hvilke argumenter blir brukt.
  • I klassen: Hva skal et leksikons mål være? Hvordan kan man best nå dette målet - gjennom en mindre og lukket kunnskapselite (Store norske) eller gjennom en kollektiv og åpen produksjon (Wikipedia)?
Relatert innhold