Fagstoff

Ultrafiolett stråling

Publisert: 11.11.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sola sett fra jorda

Ultrafiolett stråling har mer energi enn synlig lys. Det er vanlig å skille mellom UVA, UVB og UVC, hvor den siste er sterkest og mest skadelig. Mengden UV-stråling på bakkenivå avhenger av en mengde faktorer som solhøyde, skydekke, tykkelse på ozonlaget og så videre.

Spekter med elektromagnetisk stråling. Illustrasjon.Elektromagnetisk spekter.  

 

 

Oversikt over spekter med UV-stråling. Tabell.Huden. Modellen viser hvor dypt UV-stråling når ned i huden.  

 

 

This node does not support insertion type thumbnail 

 

 

Lenke til simulering. Illustrasjon.Dra- og slippoppgave om UV-stråling.   

Virkning av UV-stråling

Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling som har mer energi enn synlig lys. Bølgelengden er 100–400 nm. Jo kortere bølgelengden er, jo mer energirik og skadelig er strålingen. For mye UV-stråling kan skade både planter og dyr. Ozonlaget i atmosfæren absorberer de farligste UV-strålene og beskytter dermed livet på jorda.

UVA-stråling

UVA-stråling (320–400 nm) ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi. Det er UVA som raskest gjør oss brune når vi soler oss. les mer

UVA trenger dypest ned i huden og gjør pigmentet melanin, som allerede finnes i huden, mørkere. AVA sørger også for at melanin transporteres oppover i huden. UVA slipper uhindret gjennom ozonlaget og utgjør hele 98 prosent av UV-nivået i Norge om sommeren.

UVA-stråling kan også føre til skader på de elastiske fibrene i huden slik at huden eldes.

Nyere forskning tyder på at UVA også kan medføre skader på arvestoffet (DNA), som senere kan gi hudkreft. skjul


UVB-stråling

UVB-stråling (280–320 nm) har høyere energi enn UVA og absorberes i det ytterste laget i huden. Denne strålingen gir økt produksjon av melanin og vitamin D. Melanin absorberer UV-stråling og kan dermed beskytte hudceller og annet vev mot denne strålingen. les mer

Det er UVB som gjør at vi blir røde og solbrente når vi er uforsiktige med solingen. Forsinket bruningseffekt som følge av økt melaninproduksjon kommer etter cirka 3 dager. Denne bruningseffekten som hovedsakelig skyldes UVB, kan vare i flere måneder og beskytter mot UVB-stråling. UVB bidrar også til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir også en viss beskyttelse mot videre UV-stråling.

Bare en liten del av UV-strålingen som når jorda, er UVB. Ozonlaget hindrer 70–90 prosent av UVB-strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. Om sommeren i Norge utgjør UVB cirka 2 prosent av UV-nivået. skjul


UVC-stråling

UVC-stråling (100–290 nm) er den mest energirike UV-strålingen og derfor farligst. UVC stoppes hovedsakelig av oksygen, les mer

men reduseres også av ozon og andre molekyler i atmosfæren. Den når derfor ikke ned til jordoverflaten. UVC-stråling dreper bakterier og virus. Kunstig framstilt UVC-stråling brukes av den grunn til luft- og vannrensing samt til sterilisering av instrumenter. skjul

 

UV-strålingens intensitet

Intensiteten på UV-strålingen ved jordoverflaten avhenger av flere faktorer:

Solhøyde

Når sola står høyt på himmelen, har UV-strålene kortere vei gjennom atmosfæren til jordoverflaten enn når den står lavere. Dermed blir mindre av strålingen absorbert i atmosfæren, og UV-strålingen blir sterkere. UV-nivået varierer derfor sterkt med tid på dagen, årstidene og breddegraden.

Skydekket

Et tynt skydekke demper UV-strålingen ubetydelig. Et tykt skydekke kan dempe UV-strålingen med opptil 90 prosent. I delvis skyet vær kan imidlertid refleksjon fra skyer gi et UV-nivå som er høyere enn klarværsnivået. Det er derfor viktig å beskytte seg mot sola selv om det er skyer på himmelen.

Refleksjon

Refleksjon av UV-stråling fra bakken avhenger av underlaget. Snø reflekterer for eksempel mye mer UV-stråling enn gress og mørke flater. Ny snø reflekterer mer enn gammel snø. Nysnø kan reflektere opptil 95 prosent av UV-strålingen, mens lys sand reflekterer cirka 5–25 prosent.

Ozonlaget

Ozonlager hindrer en stor del av UVB-strålingen (70–90 %) i å nå jordoverflaten. Ozon bidrar også til å stoppe UVC-strålingen.
Intensiteten til UV-strålingen ved jordoverflaten avhenger derfor av tykkelsen på ozonlaget. Om våren kan tykkelsen på ozonlaget variere en del, og daglige variasjoner kan være mer enn ± 20 prosent.

Luftforurensning

Forurensing i atmosfæren fører vanligvis til en reduksjon i UV-stråling ved jordoverflaten med omlag 5–35 prosent. På høyfjellet vil det være renere luft enn i lavlandet, og det vil bidra til at UV-strålingen er sterkere på høyfjellet enn i lavlandet.

Høyde over havet

Høyt til fjells går strålene gjennom et tynnere lag atmosfære og blir også av den grunn sterkere enn i lavlandet.

Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold