Fagstoff

Nærlesing

Publisert: 14.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Folkemasse

En stor fordel med nykritikken er at i utgangspunktet kan alle jobbe nykritisk med en tekst – vi trenger ikke kunnskaper om samfunn eller avsender, vi har alt det materialet vi trenger i teksten selv.

En annen viktig side ved nykritikken er fokuset retningen retter mot detaljene i verket – det arbeidet vi til vanlig kaller analyse. Å analysere noe handler om å plukke fra hverandre og gjøre greie for de mange delene som en helhet (for eksempel et verk) er satt sammen av.

Når du i skolesammenheng skal analysere et dikt eller en novelle og gjøre greie for motiv og virkemidler, er dette en arbeidsmåte som nykritikken er talsmann for. Innenfor nykritikken heter dette arbeidet nærlesing, og i denne nærlesingen er vi særlig opptatt av de sidene ved språket som bryter med vanlig språkbruk og som gjør teksten litterær.

Som vi så ovenfor kan et verk aldri ha en mening, det kan bare være. Arbeidet med teksten skal derfor ikke ha som mål å avdekke en mening, men i stedet gjøre greie for hvorledes verket gjør seg nytte av virkemidler og skaper motsetninger og paradoks og åpner for flere meninger, men uten å låse seg selv i en mening. Vi går altså nær inn på teksten og peker på virkemidlene, men uten å nødvendigvis si noe om hvorledes de virker. Nykritikken handler ikke om å gi noen fasit eller endelig tolkning av teksten.

Vi kan dele den nykritiske nærlesingen opp i to faser:

1) Hva skjer på overflateplanet i teksten? Dette innebærer som regel å gjøre greie for motivet i teksten: Hva blir sagt helt konkret og bokstavelig, og hva er den ytre handlingen?

2) Hvorledes bryter teksten med vanlig språkbruk? Hvilke spenninger oppstår av dette? Dette innebærer å gjøre greie for virkemidler og ordbruk i teksten

Gjennom slik nærlesing kan analytikeren vise hvorledes verket åpner for ulike tolkninger, men uten å ta stilling selv. Det ligger altså ikke en fast mening i verket, og dette er nærlesingen med på å underbygge.  

                   NYHISTORISMEN   

                        NYKRITIKKEN           

 Opptatt av forholdet mellom tekst og   kontekst (diskurs)

 Opptatt av tekst isolert sett (nærlesing)

 Leser teksten som et resultat av intertekstualitet

 Litterære tekster er autonome

 Leser teksten som et bilde på tiden

 Feilgrep å trekke inn forfatter, leser og samtid

 Samfunn og historie har vi bare tilgang på gjennom tekst

 Samfunnet er forskjellig fra og henger ikke sammen med teksten

 Alle tekster kan være litterære      

 Vil finne fram til det spesifikt litterære - det som skiller litteratur fra annen språkbruk

 Åpner opp for en kanondebatt -  hva er god  og viktig litteratur?

 Vitenskapeliggjøring av litteraturen