Fagstoff

Den autonome teksten

Publisert: 16.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Berlinmuren

En sentral idé innenfor nykritikken er ideen om den autonome teksten. At teksten er autonom, betyr at den har en egenverdi og er selvstendig. Teksten er med andre ord ikke avhengig av andre størrelser enn nettopp seg selv for å ha en verdi.

For nykritikken er alle tekster ingenting annet enn rent språk, og det er noe lesingen må rette seg etter. Derfor må en også prøve å skrelle bort det som har med forfatter, leser og kontekst å gjøre. Slike elementer er med på dra fokuset bort fra språket, og i nykritikken er det noe av det viktigste.

Det er tre "slagord" eller påstander innenfor nykritisk teori som i særlig grad underbygger synet på den autonome teksten:

 

 

1) Den første påstanden blir kalt "det intensjonale feilgrep", og sier at vi aldri må blande forfatterens mening eller intensjon med verket med verkets egen mening. Som vi har sett tidligere, kan vi aldri sende fra oss en mening, bare en melding. Vi har ikke direkte tilgang til forfatterens tanker, og i den grad vi vil finne tilbake til avsenderens tanker, vil det innebære tolkning. For nykritikken fungerer verket, og altså meldingen alene, fint på egen hånd.

2) Den andre påstanden blir kalt "det affektive feilgrep", og den sier at vi ikke må blande verkets mening med den affekten (sinnsbevegelsen) verket kan påføre leseren. Vi må heller ikke blande inn våre egne (altså leserens) følelser i arbeidet med teksten. Det ville i så fall ført til et utall ulike lesinger av ett og samme verk.

3) Den tredje påstanden slår fast at "et verk skal ikke bety noe eller ha en mening, det skal bare være."

 

Også innenfor nykritikken tillater en seg tolkning, og særlig i etterkant av lesingen kan det være viktig å åpne opp for leserens tolkning av teksten (det kan i seg selv være et tegn på kvalitet), men i det vitenskapelige arbeidet med verket skal ikke letingen etter mening være det overordnede. Et godt verk inneholder spenninger og motsetninger, men presenterer i seg selv ikke et budskap eller moral. Det viser seg bare fram, og det blir opp til leseren å i ettertid ta stilling til de spørsmålene teksten reiser. 

Relatert innhold

Kjernestoff