Fagstoff

Nyhistorismen åpner for en kanondebatt

Publisert: 14.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Den norske litterære kanon

Med dette fokuset på konteksten og diskursen, retter nyhistorismen fokuset vekk fra spørsmålet om hva som er god litteratur basert på litterære kriterier. Spørsmålet om i hvilken grad teksten kan si noe om samtiden blir viktigere. Dette åpner opp for en debatt rundt den litterære kanonen.

_________________________________________________________________________________

En litterær kanon er en slags vedtatt liste over hvilken litteratur eller hvilke verk som er gode, og som medlemmene innenfor det aktuelle kulturfellesskapet bør kjenne til. Tekstene som inngår i en kanon blir derfor ofte stående som viktige verk for ettertiden.

I Norge er for eksempel Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie forfattere som har skrevet verk vi i dag regner med til den norske litterære kanonen. I tillegg er for eksempel Amalie Skram, Sigrid Undset, Knut Hamsun, Johan Falkberget, Tarjei Vesaas, Kjartan Fløgstad, Cecilie Løveid og Jon Fosse forfattere som alle blir regnet for å være sentrale og viktige. Men hvorfor nettopp disse?

I stor grad kan vi slå fast at verkene som disse forfatterne har skrevet, blir trukket fram på grunn av litterære kvaliteter. Spørsmålet om litterær kvalitet er gjerne aktuelt innenfor mer tekstorienterte teorier som for eksempel nykritikken eller formalismen, men med nyhistorismen som utgangspunkt er det gjerne helt andre kriterier som gjelder når en skal sette sammen en kanon.

Fra "Bokprogrammet" (NRK).

For nyhistorismen vil fokuset altså ligge på i hvilken grad teksten også sier noe om konteksten, og særlig er det maktstrukturene i konteksten en vil prøve å vise. Gjennom intertekstualitet viser teksten hvilke verdier, kultur, ideologier og tankegods teksten er bygd opp av og som trolig står sentralt i tekstens kontekst.

Romaner som Da Vinci-koden av Dan Brown eller romanserien Twilight av Stephenie Meyer, blir som regel ikke regnet for å være særskilt god litteratur eller godt skrevet, til tross for at de har mange lesere.

I et nyhistoristisk perspektiv kan det derimot være interessant å trekke fram slike tekster. Vi kan spørre oss om hvorfor nettopp disse tekstene i det hele har kommet til uttrykk, på hvilken måte de er et talerør for sin samtid og ikke minst hvilke spor av intertekstualitet finner vi i dem? Hva er det som kommer til uttrykk, ikke i selve verket, men i selve utgivelsen av det, og hvorledes påvirker dette kulturen tilbake?

Vi skal ikke foreta en fullstendig nyhistorisk analyse av disse verkene her. Noen tanker kan vi likevel gjøre oss i forhold til disse tekstene. Vi kan for eksempel se at Da Vinci-koden selvsagt alluderer til Bibelen, men også til en bok av Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln med tittelen Hellig blod, hellig gral som ble utgitt i 1982. I denne boken og i Da Vinci-koden står det vi kan kalle konspirasjonsteorier sentralt, og noe av den samme tematikken finner vi igjen i Umberto Ecos roman Rosens navn. I seg selv har slike teorier hatt en oppblomstring i de siste tiårene, og både i aviser og på Internett kan en finne endeløse rekker med tekster som tar opp dette temaet.

Felles for alle disse tekstene er altså tanken om at ulike krefter i form av hemmelige organisasjoner og ordener jobber for å holde hemmelig sentrale sannheter.

Sannhetene er også knyttet opp til viktige sider ved den kristne historien som for eksempel hvem Jesus virkelig var og hva han gjorde, og hvilket syn han hadde på livet.

Kanskje kan vi også lese romanen som et resultat av en ny religiøs interesse i den vestlige kulturen? Det religiøse står i alle fall sentralt i disse tekstene, og gjennom å fokusere på mysteriet rundt Jesus, kan disse tekstene kanskje være med på å skape ny interesse for den kristne fortellingen.

Twilight-serien stiller seg inn i rekken av en lang vampyr-tradisjon, med Bram Stokers roman Dracula fra 1897 som den mest kjente teksten med dette motivet. I de siste årene har det kommet flere tekster der vampyrer står sentralt, blant annet tv-serien True Blood. Tanker om hvorfor slike tekster er blitt så populære nå, kan du lese mer om her. 

 

Oppgave

Kanondebatt

Oppgaver

Praktisk stoff

Relatert innhold

Kjernestoff

Dekker delvis